Mine bibelstudier

Når Gud kaller er det viktig at vi svarer ja, for vi vet ikke om Han vil kalle oss igjen.

Archive for the month “januar, 2013”

Profeti av 90 år gammel dame

En gammel dame fra Valdres på 90 år fikk en profeti (et syn) fra Gud i 1968.

Emmanuel Minos holdt møter der hun bodde. Han traff henne og fikk høre hva hun hadde opplevd. Han skrev det ned, men syntes det hørtes så uforstående ut at han la det i en skuff. Men nå, etter nesten 30 år, så han på det, og da forsto han at han måtte dele det med andre.

Dette er skrevet av fra en kassett som var tatt opp fra et møte på Sunnmøre i 1995. Damen fra Valdres var en våken og sannferdig kristen som hadde et godt skussmål av alle som kjente henne:

”Jeg fikk se verden som en slags globus. Jeg så Europa – land etter land. Jeg så Skandinavia. Jeg så Norge. Jeg så visse scener som ville finne sted like før Jesus kommer igjen, like før den siste ulykken bryter løs over menneskeslekten, en ulykke som vi aldri før har opplevd maken til. Hun nevnte fire bolker.”

1.Like før Jesus kom og alvoret brøt løs, var det en avspenning som vi aldri før har hatt. Det var fred, og freden kom til å vare en tid. I denne fredsperioden var det nedrustning i mange land, også Norge, og vi var ikke forberedt denne gangen heller når det kom. Den tredje verdenskrigen kom til å starte på en måte som ingen hadde ventet, – og ifra helt uventet hold.

2.Det kommer til å oppstå en lunken holdning uten sidestykke blant kristenfolket. Et frafall fra sann og levende kristendom blant de kristne. Kristne kommer ikke til å være åpne for ransakende forkynnelse like før Jesus kommer igjen. De vil ikke som før i tiden høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. Isteden kommer det et surrogat:

LYKKEKRISTENDOM

Det gjelder å bli vellykket. Det gjelder fremgang. Det gjelder materielle goder, ting som Gud aldri har lovet oss på denne måten. Kirker, bedehus og frikirkelokaler ble mer og mer tomme. I stedet for den forkynnelse som vi har vært vant til gjennom generasjoner – som å ta sitt kors opp og følge Jesus – var det underholdning, kunst og kultur som overtok kirker, bedehus og lokaler der hvor det skulle være vekkelse, nød og botsmøte. Dette kommer til å skje i sterk grad like før Jesus kommer igjen og ulykker bryter løs over oss, og folk kommer til å sove i sin ånd.

3. Det blir en moraloppløsning som Norge aldri før har opplevd maken til. Folk vil leve som gifte uten å være gift. Urenskap før ekteskapet og utroskap i ekteskapet kommer til å bli det naturlige, og en kommer til å unnskylde det på alle hold. Det kommer til og med til å snike seg inn i kristne kretser, og vi duller for det – også synder mot naturen. Like før Jesus kommer igjen, kommer det til å bli saker på TV som vi aldri tidligere har opplevd. TV kommer til å bli full av vold, en vold så grusom at det kommer til å lære folk å myrde og ødelegge hverandre, og det blir utrygt å gå i gatene våre.

Folk kommer til å ta etter. Det blir ikke ett tilbud på TV, det blir fullt av tilbud. (Hun så dette med flere kanaler allerede i 1968.) Det kommer til å bli akkurat slik som vi har det på radioen, der vi kan ta inn den ene stasjonen etter den andre, og den kommer til å fylles med vold. Folk kommer til å ha det som underholdning – de verste scener av mord og ødeleggelser av hverandre, og det kommer til å spre seg i samfunnet. På TV kommer det også til å bli samlivsscener. De mest intime ting som foregår i et ekteskap kommer til å bli vist på skjermen.

(Dette var i 1968, og jeg protesterte med at vi hadde paragrafer som forbyr den slags, Emmanuel Minos).

Da sa den gamle damen: Det kommer til å skje, og du får se det. Alle ting vi har hatt før, kommer til å brytes ned, og det blir vist det mest usømmelige for våre øyne.

4. Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd. (Jeg protesterte på det med innvandring. Jeg forstod det ikke da. Emmanuel Minos)

Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa: Jeg får ikke se det, men du får se det. Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe.

Luften kommer til å bli så forurenset at en ikke kan puste i den. Det kommer over flere kontinenter: Amerika, Japan, Australia, – de rike landene. Vannet kommer til å bli ødelagt. Vi kan ikke dyrke mer på jorden. Resultatet blir at bare en levning igjen. Og levningen i de rike landene kommer til å rømme til de fattige land, men de blir like harde mot oss som vi var mot dem når tiden er inne. Jeg er så glad for at jeg fikk se dette. Men når tiden nærmer seg, må du ta mot til deg og si dette. Jeg har fått dette fra Gud. Ingenting av dette strider mot bibelens ord. Se Johannes Åpenbaring kapittel 6 og utover. Men den som har fått sin synd tilgitt og har Jesus til Frelser og Herre er trygg.

Advertisements

Hva Nåtidens Predikanter i alminnelighet sier og hva Guds ord sier:

Nåtidens Predikanter Sier: Nåden dekker alt

Men Guds ord Sier: For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, idet den optukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden, (Tit 2:11-12)

Nåtidens Predikanter Sier: Det er troen som frelser ikke gjerninger.

Men Guds ord Sier: Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? (Jak 2:14) Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv. Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger! ( Jak 2:17-18)

Nåtidens Predikanter Sier Vi må glemme det uvesentlige og samles om det vesentlige.

Men Guds ord Sier: Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.( Sal 119,4) Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra.(Hebr 2:1)

Nåtidens Predikanter Sier: Siden det er så mye synd og frafall i denne endens tid må vi ikke være så opptatt av og nøye med småting i Guds ord men heller samles om de sentrale sannheter.

Men Guds ord sier: Da nu alt dette opløses, hvor meget mer må dere da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt, (2 Pet 3:11)

Nåtidens Predikanter Sier: Jesus oppfylte loven for at vi skal få slippe å oppfylle lovens krav.

Men Guds ord Sier: For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.(Rom 8:3-4) For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor.(1 Pet 2:21)

Nåtidens Predikanter Sier: Vi må møte verden på verdens premisser og med verdslig musikk og metoder som dem kjenner seg hjemme med for å vinne dem.

Men Guds ord Sier: og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så dere kan dømme om hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!(Rom 12:2)

Nåtidens Predikanter Sier: Vi må ikke være alt for ortodokse og gammeldagse .

Men Guds ord Sier: Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler…(Jer 6:16)

Nåtidens Predikanter Sier: Ja Bibelen sier mye men vi må lytte til Ånden. Ånden i ordet kan si noe annet en det som står skrevet.

Men Guds ord Sier: men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.(Joh 16:13) Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer.(1 Joh 5:8) Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,(2 Tim 3:16) for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.(2 Pet 1:21)

Nåtidens Predikanter Sier: Læren frelser ingen.

Men Guds ord Sier: Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig.(1Tim4:16)

Nåtidens Predikanter Sier: Ordet slår i hjel men ånden gjør levende

Men Guds ord Sier: De ord som jeg har talt til eder, ER ÅND og ER LIV. (Joh 6:63)

Nåtidens Predikanter Sier: Det er ikke så nøye med lydighet til Guds ord for vi lever under nåden.

Men Guds ord Sier: Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.( Sal 119,4) dem som De ord som jeg har talt til eder, ER ÅND og ER LIV. (Joh 6:63) er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.(Rom 2:8)

Nåtidens Predikanter Sier: Jeg elsker Jesus så høyt.

Men Guds ord Sier: Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?(Ord 20:6) Dersom dere elsker mig, da holder dere mine bud,(Joh 14:15)

Nåtidens Predikanter Sier: Det er godt at kvinnen ikke lengre behøver å tildekke hodet i Guds forsamling.

Men Guds ord Sier: men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.(1 Kor 11:5) Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.(1 Kor 11,10) Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.(1 Kor 11:17)

Nåtidens Predikanter Sier: Om noen vil være trettekjær mot sannheten skal vi moderere sannheten og ikke stå så fast på den.

Men Guds ord Sier: Men dersom nogen vil være trettekjær(gjenstridig), da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.(1 Kor 11:16-17) men dem som er gjenstridige(trettekjære) og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.(Rom 2:8)

Nåtidens Predikanter Sier: Vi må ikke være dømmende i vår forkynnelse.

Men Guds ord Sier: For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,(Hebr 4:12)

Nåtidens Predikanter Sier: Det er det samme hvordan vi kler og ter oss på utsiden for det er bare det indre som teller.

Men Guds ord Sier: Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!(1 Tess 5:23)

Nåtidens Predikanter Sier: Gud ser til hjerte derfor bryr han seg ikke om vi bruker utspjåka meget dyre klær, øreringer sminke og annen utvendig pynt.

Men Guds ord Sier: Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletninger, gull. perler eller kostbare klær,(1 Pet 3:3)

Nåtidens Predikanter Sier: Gud opererer etter det som er moderne og passende for vår tid.

Men Guds ord Sier: All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.(Jak 1:17) Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler.(Jer 6:16)

Nåtidens Predikanter Sier: Det skal komme en veldig vekkelse og åndsutgydelse før Jesus kommer tilbake.

Men Guds ord Sier: Vær også I rede for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker. (Luk 12:40)

Nåtidens Predikanter Sier: Den siste store vekkelsen skal gjøre det slik at vi kristne tar over styringen i verden.

Men Guds ord Sier: Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? (Luk 18:8) For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, (Fil 3:20)

Nåtidens Predikanter Sier: Vi kan ikke leve det livet Jesus levde og gjøre de gjerninger han gjorde.

Men Guds ord Sier: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for jeg går til min Fader,(Joh 14:12)

Nåtidens Predikanter Sier: Vi skal ikke slå med Guds ord.

Men Guds ord Sier: Jer 23:29: Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg?

Nåtidens Predikanter Sier: Godt at vi skal få utdelt brudekledningen når vi kommer til himmelen. For i dette livet synder vi jo hver dag i tanker, ord og gjerning.

Men Guds ord Sier: La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort sig rede, og det er henne gitt å klæ sig i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.(Åp 19:7-8)

Nåtidens Predikanter Sier: Jesus levde i seier over synder for at vi ikke skal behøve å seire over synden. For å seire som Jesus er umulig for oss vanlige mennesker.

Men Guds ord Sier: Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.(Åp 21:7) Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone.(Åp 3:21) Den som seirer, han skal således bli klædd i hvite klær, og jeg vil ikke utslette hans navn av livsens bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Fader og for hans engler.(Åp 3:5) For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor.(1 Pet 2:21)


clip_image001

Er du kalt til å preke? Så prek da som om Gud selv talte gjennom deg. Er du kalt til å hjelpe andre? Gjør det med all den styrke og energi som Gud utruster deg med, slik at Gud kan bli æret ved Jesus Kristus – ham være æren og makten i all evighet. Amen.

(1 Pet 4,11)

Hva Kjennetegner En BIBELSK Lokalmenighet?

Den kjennetegnes bl. annet av at den;

1: Er selvstyrt,-

Matt 18,17 Og hvis han nekter å høre på dem, så si det til menigheten. Men hvis han til og med nekter å høre på menigheten, skal han være som en hedning og en toller for deg. –

1 Kor 5,12-13 For hva har jeg med å dømme også dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? 13 Men dem som er utenfor, er det Gud som dømmer. Derfor: Driv denne onde ut fra dere!

2: At den er skilt fra verden, -d.v.s., den tar avstand og deltar ikke i ”utskeielsene” og ”festingen” i verden,-

2 Kor 6,14-18 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet med lovløshet? Og hvilket samfunn har lyset med mørket? 15 Og hvilken samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken delaktighet har en troende med en ikke-troende? 16 Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: «Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.» 17 Derfor: Kom ut fra dem og vær atskilt, sier Herren. Rør ikke det som er urent, så skal Jeg ta imot dere. 18 Og Jeg vil være Far for dere, og dere skal være Mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.

Det som også BIBELEN kaller for de ”verdslige lyster”,-

Tit 2,10-11 ikke være slike som nasker*, men vise all sann troskap, slik at de i alle ting kan være en pryd for Guds, vår Frelsers lære. 11 For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart,

3: Den har medlemmer som har tatt et personlig standpunkt til Jesus, blitt frelst og født på ny i Jesu blod,-

Joh 3,3 Jesus svarte og sa til ham: «Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født på ny*, kan ikke se Guds rike.» –

Ef 2,13-14 Men i Kristus Jesus er nå dere som før var langt borte, kommet nær ved* Kristi blod. 14 For Han er vår fred, Han som har gjort dem begge til ett, og som brøt ned skilleveggen som stod imellom. – Hebr 9,11-12 Men Kristus kom som Yppersteprest for de kommende* goder, og Han gikk gjennom det større og mer fullkomne telt, det som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke er av denne skapningen. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med Sitt eget blod, gikk Han inn i Det Aller Helligste én gang for alle og fant en evig forløsning.

Hebr 9,14 hvor mye mer skal ikke da Kristi blod, Han som ved en evig Ånd bar Seg Selv fram uten lyte for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger så dere kan tjene den levende Gud? og

Hebr 10,19 Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod..

4: At medlemmene er døpt, begravet med Kristus med den BIBELSKE dåp,-

Ef 4,5 det er én Herre, én tro, én dåp, –

Apg 2,38-42 Da sa Peter til dem: «Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. 39 For løftet tilhører dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle til Seg.» 40 Og med mange andre ord vitnet han og formante dem og sa: «La dere frelse fra denne vrange* slekt!» 41 De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til de andre. 42 Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

og

Apg 8,13 Da kom også Simon selv til troen. Og da han var blitt døpt, holdt han seg sammen med Filip, og han ble meget forundret da han så de kraftige gjerningene og tegnene som ble gjort.

Apg 8,38 Så befalte han at vognen skulle stanse. Og både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og han døpte ham.

Apg 10,48 Og han befalte at de skulle bli døpt i Herrens navn. Så bad de ham bli der noen dager.

og

Rom 6,1-6 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli så mye større? 2 På ingen måte! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsette å leve i den? 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? 4 Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv. 5 For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, da skal vi også bli det med oppstandelsen. 6 For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden..

Gal 3,27 For så mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.

og

1 Pet 3,21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,.

5: Den driver ”menighetstukt”, gjennom å forklare og formane om bibelens retningslinjer,-

1 Kor 5,6-13 Det dere roser dere av, er slett ikke noe godt. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? 7 Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig, siden dere er usyret. For sannelig, vårt Påskelam er slaktet for oss, Kristus. 8 La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med surdeig av ondsinn og ondskap, men med renhets og sannhets usyrede brød. 9 Jeg skrev til dere i mitt brev at dere ikke skulle ha samfunn med dem som lever i hor. 10 Men da mente jeg ikke dem som lever i hor som verdens barn, eller de grådige eller pengeutpressere eller avgudsdyrkere, for da ville dere være nødt til å gå ut av verden. 11 Men nå skrev jeg til dere at dere ikke skal ha samfunn med noen som kalles en bror, og som lever i hor, eller som er grådig, eller er en avgudsdyrker eller en spotter eller en drukkenbolt eller en pengeutpresser, at dere ikke en gang skal spise sammen med en slik person. 12 For hva har jeg med å dømme også dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? 13 Men dem som er utenfor, er det Gud som dømmer. Derfor: Driv denne onde ut fra dere!,

Apg 5,1-11 Men en mann ved navn Ananias solgte også en eiendom, sammen med sin hustru Saffira. 2 Han holdt tilbake en del av betalingen, og hans hustru visste om det. Han kom med en del av summen og la den ved apostlenes føtter. 3 Men Peter sa: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kunne lyve for Den Hellige Ånd og holde tilbake en del av summen for landeiendommen? 4 Da du selv hadde den, var den ikke da din egen? Og etter at den var solgt, hadde du ikke rett til å bestemme over pengene for den? Hvorfor gav du denne gjerningen rom i ditt hjerte? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.» 5 Da Ananias hørte disse ord, falt han ned og utåndet. Da kom det stor frykt over alle dem som hørte dette. 6 Og de unge mennene reiste seg, svøpte ham inn og bar ham ut og begrov ham. 7 Omkring tre timer senere kom hans hustru inn, uten å vite hva som hadde hendt. 8 Og Peter spurte henne: «Si meg om dere solgte landeiendommen for så mye?» Hun sa: «Ja, for så mye.» 9 Da sa Peter til henne: «Hvordan kan det ha seg at dere er blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravet din mann, er ved døren, og de skal bære deg ut.» 10 Da falt hun straks ned ved føttene hans og utåndet. Og de unge mennene kom inn og fant henne død. Så bar de henne ut og begrov henne ved siden av hennes ektemann. 11 Da kom det stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte dette..

6: Den tror på og forkynner åndens dåp og nådegaver,-

Apg 8,15-17 Da de var kommet ned, bad de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd. 16 For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. 17 Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.,

Apg 10,44-46 Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. 45 Og de troende som var omskårne ble forskrekket – alle de som var kommet sammen med Peter – over at Den Hellige Ånds gave også var blitt utøst over hedningene. 46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter: og

1. kor. 12 og 14.

7: Den forkynner ”hele Guds råd ”,-

Apg 20,27-28 For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt dere hele Guds råd. 28 Derfor, gi akt på dere selv og på hele den flokken som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn i, for å vokte Guds* menighet som Han kjøpte med Sitt eget blod.,

d.v.s., at den ikke tror på deler av bibelen ,-MEN HELE BIBELEN. Hvor det sentrale er, som Samsons syv fletter er et bilde på: apostlenes lære, samfundet, brødsbrytelsen, bønnene, ånden, vannet,(Guds ord), og blodet,-

Apg 2,42 Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. og

1 Joh 5,8 Og det er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet. Og disse tre er ett..

8: Den har et eldsteråd,-ikke èn maktsyk person eller er såkalt ”pastorstyrt”, heller ikke sier bibelen noe om for eksempel ”tjenestegavestyrt,” MEN, et eldsteråd, bestående av menn, som i

ydmykhet og hellighet tjener menigheten, etter Guds eget ord,-

Apg 14,23 Etter at de hadde utpekt eldste i hver menighet og bedt og fastet, overgav de dem til Herren, Ham som de var kommet til tro på., – Apg 20,17 Fra Milet sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste., –

1 Tim 3,1-7 Dette er et troverdig ord: Hvis noen ønsker seg en tilsynstjeneste, er det en god gjerning han har lyst til. 2 En tilsynsmann må altså være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, ha god oppførsel, være gjestfri og være i stand til å undervise. 3 Han må ikke være henfallen til vin, ikke brutal, ikke grådig etter urettmessig vinning, men mild, ikke stridslysten, ikke pengekjær. 4 Han må være en som styrer sitt eget hus godt, og ha barn som underordner seg med all ærbødighet. 5 For om noen ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan skal han da ta vare på Guds menighet? 6 Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst av stolthet og falle under den samme fordømmelse som djevelen. 7 Dessuten må han ha godt vitnesbyrd blant dem som er utenfor, så han ikke skal falle i vanry og i djevelens snare., –

1 Tim 5,17 De eldste som er gode ledere, skal regnes verdige til dobbel ære, særlig de som arbeider med ordet og læren., –

og

Tit 1,5 Jeg forlot deg på Kreta for at du skulle få orden på de ting som ennå mangler og innsette eldste i hver by – slik jeg påla deg -,

– I hovedsak; – så er det disse ting som kjennetegner en bibelsk lokalmenighet.

– Alt annet er organisasjoner eller grupperinger utenfor den lokale menighet.

 

Andre Skriftsteder Som Også Omtaler Den Bibelske Lokalmenighet.

Apostlenes Gjerninger : Apg 2,42-47 Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære* og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. 43 Da kom det frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. 44 Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles. 45 De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte dem ut til alle, ettersom enhver hadde behov. 46 De holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertets oppriktighet. 47 Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten.

Apostlenes Gjerninger : Apg 14,23 Etter at de hadde utpekt eldste i hver menighet og bedt og fastet, overgav de dem til Herren, Ham som de var kommet til tro på.

Apostlenes Gjerninger : Apg 20,17 Fra Milet sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste.

Paulus brev til Tit 1,5 Jeg forlot deg på Kreta for at du skulle få orden på de ting som ennå mangler og innsette eldste i hver by – slik jeg påla deg -,

Johannes Åpenbaring : Åp 2,1-7 Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier Han som holder de sju stjernene i Sin høyre hånd, som vandrer midt iblant de sju lysestakene av gull: 2 Jeg vet om gjerningene dine, arbeidet ditt, tålmodigheten din, og at du ikke kan tåle dem som er onde. Og du har prøvd dem som sier de er apostler, og ikke er det, og du har funnet ut at de er løgnere. 3 Og du har holdt ut, og du har tålmodighet, og du har arbeidet for Mitt navns skyld uten å bli trett. 4 Likevel har Jeg dette imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. 5 Husk derfor hvor du er falt fra! Omvend deg og gjør de første gjerningene, ellers skal Jeg brått komme over deg og flytte lysestaken din fra sitt sted, hvis du ikke omvender deg. 6 Men dette har du, at du hater nikolaittenes gjerninger, som Jeg også hater. 7 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil Jeg gi å ete av livets tre, som er midt i Guds Paradis.

Johannes Åpenbaring : Åp 2,8-11 Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier Den Første og Den Siste, Han som var død, og ble levende: 9 Jeg vet om gjerningene dine, trengselen din og fattigdommen din – men du er rik -, og om bespottelsen fra dem som sier de er jøder og som ikke er det, men er en Satans synagoge. 10 Frykt ikke for noe av alt det du skal komme til å lide. Se, djevelen kommer til å kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli prøvd, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, og Jeg skal gi deg livets krone. 11 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, skal slett ikke bli rammet av den annen død.

Johannes Åpenbaring : Åp 2,12-17 Og skriv til engelen for menigheten i Pergamon: Dette sier Han som har det skarpe, tveeggede sverdet: 13 Jeg vet om gjerningene dine og hvor du bor, der Satans trone er. Og du holder fast ved Mitt navn og har ikke fornektet Min tro, selv i de dager da Antipas var Mitt trofaste vitne, han som ble drept hos dere, der Satan bor. 14 Men Jeg har noen få ting imot deg, for du har noen der som holder fast på Bileams lære, han som lærte Balak å legge en snublestein for Israels barn, å spise kjøtt som var ofret til avguder, og til å leve i hor. 15 Slik har også du noen som holder fast ved nikolaittenes lære, som Jeg hater. 16 Omvend deg, ellers kommer Jeg brått over deg, og Jeg vil kjempe mot dem med sverdet fra Min munn. 17 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil Jeg gi å ete av den skjulte manna. Og Jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet inn et nytt navn, som ingen kjenner, uten den som får det.

Johannes Åpenbaring : Åp 2,18-29 Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, som har øyne som luende ild, og føttene Hans er som fint kobber: 19 Jeg vet om gjerningene dine, kjærligheten din, tjenesten din, troen din og tålmodigheten din. Og når det gjelder gjerningene dine, er de siste flere enn de første. 20 Likevel har Jeg noen få ting imot deg, for du tillater kvinnen Jesabel, hun som kaller seg selv profetinne, å lære og forføre tjenerne Mine til å leve i hor og spise av kjøtt som er ofret til avguder. 21 Og Jeg gav henne tid til å omvende seg fra sitt horeliv, men hun omvendte seg ikke. 22 Se, Jeg kaster henne på sykeseng, og dem som lever i utuktig samliv med henne, kaster Jeg ut i stor trengsel, hvis ikke de omvender seg fra gjerningene sine. 23 Jeg vil utrydde barna hennes ved død, og alle menighetene skal kjenne at Jeg er Den som ransaker nyrer og hjerter. Og Jeg vil gi enhver av dere etter deres gjerninger. 24 Men nå sier Jeg til dere og til de andre i Tyatira, så mange som ikke har denne læren, som ikke har kjent Satans dybder, som de sier: Jeg skal ikke legge noen annen byrde på dere. 25 Bare hold fast på det dere har, inntil Jeg kommer! 26 Og den som seirer og holder fast på Mine gjerninger inntil enden, ham vil Jeg gi makt over folkeslagene. 27 Han skal herske over dem med jernstav. Som pottemakerens kar skal de bli slått i stykker,* slik Jeg også har fått det overgitt av Min Far. 28 Og Jeg vil gi ham morgenstjernen. 29 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!

Johannes Åpenbaring: Åp 3,1-6 Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier Han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg vet om gjerningene dine, at du har navn av å leve, men du er død. 2 Våkn opp og styrk det som ennå er igjen, det som er i ferd med å dø, for Jeg har ikke funnet gjerningene dine fullkomne for Gud. 3 Husk derfor på hvordan du tok imot og hørte! Hold fast på det og omvend deg! Derfor, hvis du ikke vil våke, skal Jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite i hvilken time Jeg kommer over deg. 4 Du har noen få navn også i Sardes, som ikke har flekket til klærne sine. Og de skal vandre omkring med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. 5 Den som seirer, han skal bli kledd i hvite klær, og Jeg skal slett ikke stryke navnet hans ut av Livets Bok. Men Jeg skal bekjenne hans navn for Min Far og for Hans engler. 6 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!

Johannes Åpenbaring : Åp 3,7-13 Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, Han som har Davids nøkkel, Han som åpner opp og ingen lukker igjen, og lukker igjen og ingen åpner opp: 8 Jeg vet om gjerningene dine. Se, Jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen.* For du har liten styrke, og du har holdt fast på Mitt ord, og du har ikke fornektet Mitt navn. 9 Se, Jeg vil la noen av Satans synagoge, de som sier at de er jøder og ikke er det, men lyver – se, Jeg skal få dem til å komme og tilbe for føttene dine, og de skal kjenne at Jeg har elsket deg. 10 Fordi du har tatt vare på Mitt ord om utholdenhet, vil Jeg også holde deg borte fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. 11 Se, Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, så ingen skal ta kronen din. 12 Den som seirer, ham vil Jeg gjøre til en søyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå utenfor. Jeg vil skrive Min Guds navn på ham og navnet på Min Guds stad, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Min Gud. Og Jeg vil skrive Mitt nye navn på ham. 13 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!

Johannes Åpenbaring : Åp 3,14-22 Og skriv til engelen for laodikeernes menighet:* Dette sier Han som er Amen, Det Trofaste og Sanne Vitne, Opphavet til Guds skaperverk: 15 Jeg vet om gjerningene dine, at du verken er kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! 16 Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil Jeg spy deg ut av Min munn. 17 Fordi du sier: «Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe,» og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken, 18 så råder Jeg deg til å kjøpe gull av Meg, gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan være påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se. 19 Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg! 20 Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg. 21 Den som seirer, ham vil Jeg gi å sitte med Meg på Min trone, slik Jeg også har seiret og satt Meg med Min Far på Hans trone. 22 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!

Israel og Guds løfter.

Det var en bibel-lesende gruppe som ventet på Jesu gjenkomst både i 1870-årene og 1914. Men disse ble motsagt av andre bibellesere som hevdet at dette ikke, ifølge de profetiske skriftene, ikke kunne skje før jødene hadde fått sitt land tilbake. Dette syntes umulig både i 1870 og 1914. Men i 1948 skjedde det. Og det var forutsagt i Bibelen:

«Så sier Herren Gud: Når jeg griper inn, israelitter, gjør jeg det ikke for deres skyld, men av hensyn til mitt hellige navn……. Folkeslagene skal sanne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når dere blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere. Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land.» Dette kan du lese om i Esekiel kap. 36.

Jesus har fortalt oss: »Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene… ikke en minste bokstav eller en eneste tøddel i loven skal forgå, før det har skjedd alt sammen.»

Og Peter forteller i 2. Peters brev: «For aldri er noen profeti båret frem fordi et menneske ville det, men drevet av Den Hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.»

Hvorfor ga Gud jødene deres eget land tilbake? Ikke for deres egen skyld. De hadde ikke vært lydige mot Guds befaling i 2. Mos.19.5: «Dersom dere virkelig vil høre min røst og holde min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor andre folk.» De hadde heller ikke vært lydige mot befalingen om å høre på den profet som Gud ville la fremstå av deres landsmenn, som det står i 5. Mos. 18.15. Gud sa: Jeg vil legge mine ord i hans munn og han skal tale til dem alt jeg byr han å tale.

Apostelen Peter bekrefter at denne profeten var Jesus i Ap. Gj. 3.22.

Da Jesus kom, forsto de skriftlærde ikke at han var den lovede Messias. De vente på en lik Kong David som skulle fri dem fra romerne. Fremdeles venter de på sin Messias. Kan noe av dette forklares med det som står i Romerne kap. 9-11? «Gud ga dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører.»

Israel er i dag en sekulær stat, hvor de fleste ikke kjenner skriftene og heller ikke lever etter dem. Men jeg har erfart at det er større interesse for Det nye Testamente i Israel i dag enn tidligere og flere Messianske menigheter (menigheter hvor jøder tror på Jesus) har blitt etablert i den senere tid.

Hva som vil skje i Det Hellige Land i fremtiden står jo beskrevet i Bibelens profetier og vi ser det har begynt: Jerusalem skal bli til en tumleskål (et berusende beger som gjør folk fortumlet) for alle folkene rundt omkring.(Sakarias 12.2) Vi ser det skjer nå, kampen om Jerusalem og landet er en åndskamp som vi er kallet til å stå i bønn om at Guds vilje skal skje. «Be om fred for Jerusalem og at det må gå dem vel som elsker deg.»

Israel går ingen lett tid i møte, men i Jeremias 30.7 står det om en trengselstid for Jakob, men han skal bli frelst fra den. Vi ber om at mange jøder skal bli frelst nå, men det står også at hele Israels skal bli frelst til slutt.

De som gjør kompromiss

Zac Poonen

Bibelen advarer oss om at i de siste dager vil det bli vanskelig å være en kristen. Folk vil da normalt tenke på en økning i forfølgelse, vanskeligheter med å få en jobb uten å gi bestikkelser osv. Det som Paulus imidlertid så på som det vanskeligste, var påvirkningen fra hyklere midt i blant Guds folk (1.Tim.3. 1-5).

Menighetens historie viser at Satan gjør sitt største arbeid i menigheten gjennom falske disipler. Hvor det er mange helhjertede mennesker i en menighet kan falske kristne komme seg inn i form av deres ektefeller, venner eller barn. Mange alvorlig troende mangler evnen til å skille, og blander seg med slike og blir litt etter litt lik dem i tale, oppførsel, verdisyn osv. Det er veldig få som er i stand til å stå imot denne påvirkningen. Hvis vi merker at vi blir dratt over til den andre siden istedenfor at de blir dratt over til oss, er det bedre å slutte å være sammen med dem enn å bli besmittet. Hvis vi blir verdslige eller inngår kompromiss med verden, må vi være klar over at vi ikke har Gud som vårt anker.

Ett av kjennetegnene på falske troende er løgn (v. 3). Når en troende begynner å lyve, viser det seg at han har skilt seg fra Gud, fordi djevelen er løgnens far (Joh.8, 44). Hvis han ikke vender om vil han snart miste frelsen.
Gud gir nøye akt på troskap mot sannheten og mot menigheten. Ett av kjennetegnene på falske kristne er at de bedrar andre (v.3). Gud ønsket at Judas aldri var født fordi han satt midt i menigheten og latet som om han var en av dem og så bedro han dem (Mark. 14, 21). Gud har ikke sagt dette om mordere og om hor. Det viser oss at han ser annerledes på synd enn det mennesker gjør. En gang dømte Gud en mann til døden fordi han var ulydig mot loven på sabbaten (4.Mos.15, 32-36). Han lot Ananias og Safira dø fordi de lot som om hadde enhet med brødrene (Ap.Gj.5).

Fordi slike synder ikke blir dømt med en gang i våre dager, er ikke folk klar over hvordan Gud ser på det. Men Gud gir evnen til å skille til de som vandrer i lyset, fornekter og dømmer seg selv. Det som kristne trenger mest av i de siste dager, er evnen til å skille. Noen venner er bedragerske, men liker seg på møtene og kan holde fast ved en form for gudsfrykt med rett lære og rett mønster (2.Tim.3.5).

Hva som savnes er kraften til å kontrollere tungen og lystene. Det er påvirkningen fra slike mennesker som gjør det vanskelig å være en kristen i de siste dager. De som er ydmyke vil be Herren om hjelp til å forbli sanne. De bryr seg ikke om vennene deres blir fornærmet når de slutter å være sammen med dem for å unngå slik besmittelse.

Gud tillater forførende ånder å fylle troende av samme grunn som han tillot Satan å gå inn til Eden. Satan gikk inn i Judas, og så inn blant disiplene, hvor Jesus selv var den eldste. Satan kan ikke komme inn i oss uten at vi tillater det. Men hvis vi velger å fortelle løgn, åpner vi døren for han, og snart kommer han helt inn. Det er mange som ikke opplever åndelig framgang fordi de har tillatt tyven å komme inn og stjele alle skattene de har fått på møtene.

Gud vil tillate bedragerske ånder for ved det å skille de helhjertede fra de halvhjertede (1. Tim. 4, 1). Det er mange troende som selv har holdt seg vekk fra ting i verden, men begynner å ta seg friheter når de ser at andre troende kan gjøre det. De er ikke klar over at de følger etter en som gjør kompromiss! De er ikke i stand til å takle det slik som de andre er. Det hjelper ikke å si at vi ikke er bundet av loven hvis våre valg ikke gjør oss mere åndelige. Hvis vi har gjort et galt valg i fortiden må vi gå tilbake å gjøre det riktig hvis vi ønsker oss framgang.

Det er sjelden å finne de som er ærlige nok til å innrømme at de har tatt feil. De fleste skylder på andre eller rettferdiggjør seg selv. Når Gud stillte et direkte spørsmål til Adam om han hadde spist av det forbudte tre, ga han et korrekt svar etter loven, men det var uansett full av selvrettferdighet. Ingen som er uvillig til å påta seg skylden for sine egne synder skulle tenke at han på noen måte er åndelig.

Adam ble kastet ut av paradis fordi han var uvillig til å påta seg skylden, mens en morder og en tyv ble tatt med inn i paradis fordi han erkjente sin skyld (Luk. 23, 43). Hvis vi ønsker å vandre med Gud må vi slutte å skylde på andre, men ta skylden på oss selv.

Religionsblanding før – og nå

Det skjedde en gang ved foten av Sinaifjellet i landet Midian, og det skjer om igjen i tusen hjem i landet Norge hvert år.

Moses gikk opp på fjellet for å møte Herren, men kom ikke ned igjen f ort nok. ”Vi vet ikke hva det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra landet Egypt,” sa folket. Til Aron sa de: ”Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss.” Da kalveguden var ferdig støpt, formet av gullet som hadde dinglet i ørene deres, ropte de; ”Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.” Hadde de glemt alt Herren hadde gjort for dem? Trodde de virkelige at en selvlaget metall-statue av en liten stut var Israels Gud? Selvfølgelig ikke! Tanken er absurd. De husket da meget godt plagene i landet de kom fra, vandringen gjennom Rødehavet og mirakuløst vann fra klippen. Også Aron visste godt at gullkalven kun var et synlig symbol eller fysisk repre-sentasjon for dem, på den eneste og sanne Gud de ikke kunne se med sine øyne. Derfor bygde han et alter ”for den” (gullkalven), og be-kjentgjorde for folket: ”I morgen er det høytid for Herren,” 2. Mos. 32:5. Det var selvfølgelig Herren, Israels Gud, de ønsket å tilbe når de danset rundt kalven. Siden både folket og Aron forsto at statuen bare var en illustrasjon, måtte vel den allmektige og allvitende Gud i himmelen også forstå det. Det var jo han, miraklenes Gud, de tilba. Det var han som hadde gitt dem friheten de hyllet da de samlet seg rundt kalven. Hva var det forresten de gjorde da de feiret sin gud på denne måten? Jo, etter at de hadde brukt opp sitt sølv og gull for å kunne arrangere høytiden, kom de med gaver, de hygget seg med god mat og drikke og de lekte sammen, 2. Mos. 32:6. Men hvorfor en oksekalv?

Okseguden
I Babylon var oksen og oksekjeruber symboler på de største gudene. Både i Fønika og Syria var oksen holdt hellig. Hos kana’aneerne var den et symbol på avguden Baal. Egypternes store gud var okseguden Apis, og under trelldomstiden hadde israelittene dyrket Egypts guder, 3. Mos. 17:7. Esek. 20:7. Okseguden var faktisk utbredt over hele hele Midt-Østen. Da Herren så hva folket gjorde, sa han til Moses. ”Skynd deg og stig ned! Ditt folk… har gjort en skammelig ting.” Ordet skammelig, som Herren selv benytter, er det hebraiske shâchath, som også betyr fordervet og vederstyggelig. Hvem var det som sa dette, da hans eget folk tilba sin Gud ved å ta i bruk en hedensk skikk? Gud selv sa det. Hva er det han kaller skammelig, fordervelig og avskyelig? Religionsblandingen som finner sted når troende søker å ære, tilbe og minnes Guds gjerninger og handlemåter gjennom tradisjoner som har sine røtter i hedenskapen. ”Jeg har holdt øye med dette folket, sa Gud til Moses, og sett at det er et hårdnakket folk,” 2. Mos. 32:9. Det folket gjorde var så motbydelig for Herren, at han var villig til å utslette dem, og begynne på nytt med Moses. Å blande det rene og ekte med det uhellige og falske, var et forferdelig svik og en voldsom demonstrasjon på ulydighet og vanære av Gud. Men Moses ba inderlig for folket, og Gud var villig til å vise dem nåde, selv om deres trass og ulydighet fortsatte i årene som fulgte. Senere i historien måtte han la dem få det slik de absolutt ville, og lot dem bli tatt til fange av et folk som tilba de avgudene de hele tiden lengtet etter å feire. Han hindret dem ikke i å bedrive religionsblanding, men han lot dem møte konsekvensene. Problemet Gud fikk, var at hvis hans eget folk nå begynte eller gjenopptok den hedenske oksedyrkelsen, ville de praktisere en tilbedelsesform som var på linje med nabofolkenes falske religioner. Siden de ikke var uvitende om Guds plan og vilje, kalte han dem hårdnakket. Ordet er det hebraiske qâsheh, som betyr ond, hard, stolt, kranglete, sta og problemskaper. Det er tydeligvis ikke bare tilbedelsen av andre guder Herren regner som avgudsdyrkelse, men enhver til-bedelsesform som ikke har sitt utspring i Guds direkte åpenbaring. Gud ønsker ikke under noen omstendighet å bli tilbedt gjennom hedenske representasjoner.

Julefeiringen.
Snart er det jul, og jeg gleder meg til alle fridagene mot slutten av desember. Da får vi tid til å arbeide med prosjekter vi brenner for, og vi kan ha det hyggelig sammen med venner og familie. Men religionsblandingen som finner sted på denne tiden av året, er smertefull. Jeg tror en uforanderlig Gud opplever det samme. Ingen, absolutt ingen, som har studert temaet, tror at Jesus ble født i desember. Datoene 24/25 desember ble feiret i hedensk religioner lenge, lenge før Jesus kom til denne verden. Det er fødselen til en sentral hedensk gud (Mithra) som ble hedret på denne tiden av året. Vi har adoptert og kristengjort en hedensk skikk og tradisjon, som var knyttet til en avgud som i oldtiden representerte Herrens store fiende, utfordrer og motpol. Vi har gjort denne hedenske merkedagen til en representasjon eller et symbol på vår Frelser Jesus Kristus. I tillegg feirer vi dagen på samme måte som israels barn feiret sin religionsblanding, med gaver, god mat, mye drikke og ved å leke. Men sier noen, det som skjedde ved Sinai-fjellet, fant jo sted i gammel-testamentlig tid. Alt var annerledes da. Til og med Gud fungerte på en annen måte. I vår runde, tilpassede, aksepterende, grenseutviskende og dogmemagre øku-meniske tid, er nok også Gud blitt langt mer myk, forståelig og kristen. Den gang ønsket Gud at de troende skulle elske ham så høyt at de var lydige og tjente og tilba ham slik han ba dem om. Vi lever i nådens tid, og da er det ikke lenger nødvendig å elske Herren så høyt at vi gjør det han sier. I dag kan vi bedrive all slags spennende, koselig og erfaringsrik religionsblanding, uten at Gud bryr seg noe særlig om det.

Ja, er du sikker på det? Hvor i Guds Ord finner du dokumentasjonen på at Gud har forandret seg? Tvert i mot.: Han sier; jeg, Herren, har ikke forandret meg. Mal.3:6.

Hva om vår religionsblanding er like mye shâchath (skammelig, fordervelig og en vederstyggelig) i Herrens øyne, som det Israels barn gjorde ved Sinai fjellet?

Juletreet.
Senere, da folket fortsatte å lengte etter avgudsskikker, advarte Gud dem mot et annen hedensk tradisjon. Han sa: ”Venn deg ikke til hedningenes vei… For folkets skikker er tomhet. De feller et tre i skogen… med sølv og gull pryder de det. Med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle…., Jer. 10:2-4.8. Men pytt, sier vi. Det var den gang. Dessuten er det hedenske juletreet pent å se på og vi danser gjerne rundt det og innbiller oss at vi feirer noe kristent. Israels barn fjernet sølvet og gullet de hadde i ørene, og benyttet på den måten sine oppsparte verdier på å feire religionsblandingen. Ikke få graver dypt i sine lommebøker og tømmer sine bankkonti for å gjøre det samme i vår tid. Det er selvfølgelig ikke noe galt i å gi gaver, spise god mat, drikke og leke. Det er benyttelsen av en hedensk tradisjon for å feire noe Gud gjorde, Herren kaller vederstyggelig.

Som alt nevnt, gleder jeg meg til fritiden knyttet til julen, men den tradisjonelle julefeiringens opposisjon mot Herrens vilje, gjør meg vondt.

Et pyntet tre var en hellig tradisjon i Babylon. Mange trodde det representerte livets tre. Andre religiøse tradisjoner fra andre land troddet «treet» var en forvandlet gud. (Bildene er fra Louvre museum i Paris og Pergamon museum i Berlin, foto: R.Samsing

Mens Vi Venter – Nr. 39 (12. årgang) 3/2004

Oppgjørets time – nådens dag.

(hentet fra Jan Petter Thoresen´s hefte ved samme navn)


I dette heftet vil jeg ta for meg to sentrale begrep for frelsen, nemlig oppgjør og nåde. Disse begrepene går hånd i hånd og rommer mange andre momenter som synd, tilgivelse, frelse, kjærlighet og mye mer.

Nåde kan defineres som det vi ufortjent er frelst til. Igjen er frelse det samme som å bli reddet, berget eller befridd fra. Et oppgjør er det samme som å gjøre regnskap for noe, finne balansen og se på status.

I skapelsesberetningen finner vi at Gud blåste sin ånd(e) i mennesket (1. Mos 2,7). En del av mennesket er altså tilegnet Den Allmektige. I tillegg er vi skapt i Guds bilde (1.Mos 1,27). Så er det dermed flere forhold som viser hvilken sterk tilknytning vi har til Gud den Allmektige og hans vesen.

Gud er med sin kraft tilstede i deg. Et godt eksempel på dette kan være samvittigheten din. Du kan kjenne hva som er rett og galt, eller hva som burde være det. Dette er noe av det som Gud har lagt ned i mennesket. Det er noe vi har i oss allerede etter livspusten fra Gud. En behøver ikke å ha lest i Bibelen eller ha hørt om Gud og Jesus Kristus for å kunne fornemme dette. For mange gjelder dette før de får mer kjennskap til denne vår mektige Skaper – tenk bare på de menneskene våre misjonærer møter. Denne del har vært lagt ned i hvert eneste menneske opp gjennom alle tider. Dette er det også bred enighet om blant de forskjellige trosretninger.

Syndefallet er en beretning for seg (1.Mos 3 kap). Da brøt mennesket med Gud, og ville ikke ha noe med Skaperen å gjøre. Sunn fornuft ville vel tilsi at det gjør en bare ikke mot en som er så full av kjærlighet til deg og meg, men dog – det skjedde. Mennesket ville være lik Gud (1.Mos 3,5). Minner det oss om hvordan det gikk med djevelen fordi han ville være Gud lik? (Jes 14,13-15)

Gud skapte oss med et frivillig valg om å tilhøre ham eller ei. Her var det ingen tvang. Kan du tenke deg et mer fullkomment skaperverk? Så, av alle ting, er mennesket ulydig mot Gud – og må ta konsekvensen av det. Slik er det også i dag. Vi må ta konsekvensen av våre handlinger, hva vi sier og gjør, men vær ved godt mot. Det er håp. Siden syndefallet og vannflommen har det skjedd – det store som lenge var profetert og som mange ventet på – Jesus Kristus kom til verden for å sone våre synder og dø (i ydmykhet og nedverdigelse) på et kors for din synd. «Far tilgi dem for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23,34). Nei, vi har ikke mye å rose oss selv for. Ingen under himmelen fortjener egentlig Guds ære. Hvor mange ganger har du ikke syndet i gjerning, ord eller tanke mot din Herre og Skaper. Det blir ikke få ganger. Selv ikke i løpet av en dag. Takk, lov og pris at vi kan komme slik som vi er til Jesus, ufortjent med alle våre synder, problemer og skavanker.

Ved sin troskap mot sin Far, – ved sin død og oppstandelse, har Jesus gjenopprettet kontakten med vår Himmelske Far. Dette medfører at vi kan nå den plass som vi fra tidenes morgen allerede var tiltenkt. Skal dette heftet hjelpe deg på veien til himmelen må du slippe Jesus Kristus inn i livet ditt, du er aldri avvist av Ham, det er viktig å merke seg – uansett hvor elendig det måtte stå til med deg!

Rart er det å tenke på at en alltid har massevis av unnskyldninger for ikke å ta i mot Jesus i denne stund (se figuren) Du kan avvise Herren på mange måter, bl.a. med å tenke at dette fortjener du ikke, eller jeg har gjort så grove overtredelser at jeg vil ikke passe inn i den kristne forsamling. Kjære venn, la meg si det igjen hvis du har hørt det før: Jesus Kristus elsker den angrende synder og han vil bære deg gjennom vanskelighetene som måtte oppstå (1.Pet 5,7). Stol på Ham. Det er mange før deg som har stolt på Herrens hjelp og nærhet og de har ikke angret, men la ikke en omvendelse skje på dine premisser, men på Herrens. Bønnesvar kan noen ganger drøye fordi tiden ikke er moden for at du skal få svar riktig enda – men svar får du. Enkelte forsøker også å tvinge fram et bønnesvar hos Gud etter eget ønske, men Gud lar seg ikke tvinge til svar eller kjøpslå med. Da har du iallfall feil utgangspunkt, det kan jeg love deg.

Med et åpent sinn for Herren og et blikk som er vendt mot himmelen, vil du bli fylt av Den Hellige Ånd og bli overøst med gaver du sikkert ikke trodde var mulig for deg å nå (se 1.Kor kap. 12 om nådegavene), og du vil kunne få mange velsignelser og gledesstunder sammen med din Herre og brødre og søstre i Ånden. Troen kan flytte fjell! Grenser sprenges og horisonter utvides. Derfor: Vær frimodig!

Det er Bibelen som skal sette sine retningslinjer for deg og ditt liv og ikke andre menneskers meninger og holdninger. (Allikevel er det viktig for deg å være åpen for rettleiing fra andre kristne!)

Et vers fra Bibelen forteller det meste om Guds kjærlighet: «Der synden er stor, ja, der er nåden enda større.» (Rom 5,20) Dette er ikke ment som en oppfordring til å synde, men skal vise at frelsen gjelder for alle. Føler du enda at du ikke har del i Guds rike? Da er det ikke Gud, men din egen vantro, ditt hovmot eller din gudfientlige vilje som er åraken til det. Dersom vi var syndefrie og kunne leve slik, hadde vi ikke hatt behov for Jesus Kristus som vår Frelser. Men, når vi mennesker er så skrøpelige, har du da noe annet alternativ enn å gå til Ham? Betro deg til Jesus, fortell ham hvordan det står til med deg – og han vil utfri deg. La Gud bruke deg i din vandring gjennom livet, så skal du bli rikt lønnet!

Et oppgjør med de tingene som er beskrevet senere i dette heftet vil føre til at du vil erfare nådens dag!

Oppgjøret med seg selv:

Du må starte med deg selv. Et oppgjør med andre parter krever at du har gjort opp med seg selv og tatt stilling til hvor du eller hvem du tilhører. Du må velge enten du vil eller ikke. Å la være å velge er også et valg.

Her er det ikke et både – og, men et enten – eller. Du kan ikke være en kristen bare når det passer deg; halvhjertet med andre ord. Det går ikke an å bevisst ta avstand fra Frelseren for så å bli regnet blant de hellige igjen rett etterpå (bortsett fra i det øyeblikket du blir frelst). Et valg må være et valg og et standpunkt et standpunkt. Har du valgt å leve uten Jesus bør du velge ham nå. Da får du del i seieren. Du skal da strebe etter å leve slik Jesus ønsker du skal leve, og det kan du ved å vende deg til Ham.

Våre feiltrinn er ikke få. Synden vil aldri slippe taket på deg så lenge du ikke har det herliggjorte legemet – det vil du først få i himmelen (1.Kor 15,51-55). Derfor trenger vi i dag å ha en å komme til med våre feil og svakheter, problemer, onde tanker og gjerninger; når vi kommer til kort – med andre ord. Vi er ikke sterke nok i egen kraft. Mange kjører seg fast fordi de tar troens virkninger og gjør dem til betingelser for å tro. Således bedrar de seg selv med å si at de kan ikke være en kristen fordi de da må leve med en fullstendig seier over synden. Jeg skulle likt å møte det menneske som klarte å leve uten nederlag. Det er ikke mulig å leve et helt liv uten å ha opplevd skuffelse, tap eller fiasko. Det var kun Guds Sønn som levde uten synd, men han ble prøvd allikevel – på alt (Hebr 4,15). Derfor er ikke en omvendelse å bli fullkommen, men daglig være avhengig av Jesu Kristi nåde. Det betyr rett og slett at du kan legge dine problemer, din synd, skyld og skam på Ham. Herren kan hjelpe deg av med dine problemer og synder etter hvert. Han former deg som et leirkar. Følgelig er vi ikke fullkomne fordi vi omvender oss og vil tilhøre Ham.

Husk alltid at Han elsker deg ikke på grunn av at du er en synder, men på tross av din synd! Slik skal vi også elske vår neste. Ordet elske kan det virke som mange i dag har glemt betydningen av. Er du en av dem?

Når du skal gjøre opp med deg selv er det viktig at du ønsker å gjøre det. Men ha alltid for øye at du ikke vil mestre dette uten Jesus. Han ønsker ikke du skal vise ham hvor flink du er som har tatt deg sammen, men han er der for å hjelpe deg når du måtte trenge det. Du skal ikke klare tingene alene, men sammen med Jesus.

Det er lurt nå når du skal ta ditt oppgjør med deg selv å spørre deg selv hvor du i dette øyeblikk står i livet. Er jeg fornøyd med den plassen jeg står nå, føler jeg meg slik jeg burde, har jeg grepet tak i det som er av verdi?

Deretter skal du igjen spørre deg selv hva du har fått utrettet i livet. Ble livet slik som jeg hadde ønsket at det skulle bli? Kunne jeg gjort mer for å hjelpe mine medmennesker? Er jeg sterk nok uten Gud? Er jeg min egen Gud, eller setter jeg andre ting høyere enn den høyeste?

Kong Nebukadnesar tok æren for å ha reist en slik stolt by som Babylon, og opphøyde seg slik at han fratok Gud æren. Men bare les hvordan det gikk med ham. I syv år levde han som dyrene på marken (Dan 4,23).

En god rettledning kan være å lese 2.Kor 12,9 og Fil 3,14.

Oppgjøret med Gud og en selv:

I Jer 29,11 kan du se at Gud har fredstanker med deg, og ikke ulykke.

Oppgjøret må skje nå! Tiden er kort har vi hørt lenge, men kan du hvile i det når vi nå ser på verdenssituasjonen? Vi er vitne til at profetier går i oppfyllelse gjennom naturkatastrofer, krig og nød – mennesket lever slik som i Noas dager og søker sitt eget; søker andre veier til Gud – veier som ikke finnes – guder som ikke finnes. Du har sikkert hørt om alle de retningene som Gud ikke ønsker du skal gå: «Elsk deg selv-kulturen» representert ved bl.a humanistene (tror på mennesket selv), mystisisme og okkulte bevegelser slik som spiritisme (åndemaning) og stjernetydning (astrologi), New – Age («Ny-tid» som sier at alle mennesker er potensielle guder) og mange nye veier dukker stadig opp. Det er nesten ingen grenser for hvilke veier som IKKE fører til Gud. Husk det første budet! Til Gud fører bare veien gjennom Jesus Kristus – å tro på ham og ta opp ditt kors å følge ham (Matt 16,24). Egentlig er det ikke bare du selv som tar oppgjør med Gud. Jesus Kristus taler også din sak. Vi hadde ikke vært verdige å komme inn i himmelen og oppholde oss i Guds nærvær var det ikke for Jesus Kristus. Derfor når du skal gjøre opp med dine synder ovenfor Gud, er du avhengig av Jesus Kristus – han som døde på korset for deg. Ved å tro på og følge Jesus er ditt oppgjør med Gud beseglet. Du tilhører ham. Her kommer bønnen, bibellesingen, nattverden og fellesskapet med menigheten inn. Disse viktige tingene er alle trosbevarende og -styrkende.

Bønnen er en henvendelse til og fellesskap med Gud. Den er et kommunikasjonsmiddel til en personlig Gud, og brukes til påkallelse, takksigelse, tilbedelse, lovprisning og til forbønn. Jesus selv lærte oss hvordan vi skal be. Hva ber du om i Fadervår? Vi kan også be til Sønnen: Se Apg 7,59 og 2.Kor 12,8.

Bibellesingen gir viten om Gud, Sønnen og Den Hellige Ånd samt om mennesket som Guds skapning. Den gir også innsikt i framtiden og den kommende verden.

Nattverden er et hellig måltid, et nådemiddel, der vinen/kalken gir syndens forlatelse og brødet er enheten blant de frelste. Brødet og vinen er dermed et symbol på Jesu legeme og blod. Jesus er selv tilstedeværende ved nattverden. Dermed blir kraften av hans død virksom. Hva nattverden betyr kan du se i 1.Kor 10,16-17; Luk 22,19; 1.Kor 11,26 og Matt 26,28.

Fellesskapet med menigheten er viktig fordi det er der vi samles om Jesu navn (jfr. 1.Kor 1,9). Der er vi forenet i samme sinn og er sammenknyttet i kjærlighet ved ansvar og omsorg for hverandre. At de kristne er forpliktet til å elske hverandre kan du lese om i 1.Joh 4,11 og 1.Joh 3,16.

Oppgjøret med Gud kan deles i to deler.

Det nåværende oppgjør som er ditt standpunkt i dag at du vil være hans barn, gjennom å følge Jesus Kristus.

Domsoppgjøret i himmelen der du får din rettmessige andel til det himmelske, noe som er evig og uforanderlig. Dette gjelder selvsagt bare dersom du har tatt i mot Jesus Kristus som din frelser. Valget mellom himmelen og ildsjøen skulle da ikke være så vanskelig? Det er nå du har muligheten. Morgendagen kjenner ingen.

Oppgjøret med satan og en selv:

Tenk så smertelig det måtte være for Peter å høre Jesus sa til ham: «Vik bort fra meg Satan!» (Matt 16,23) Var Peter Satan? Nei, Jesus snakket indirekte til Peter. «Klippen» som han kaltes hadde åpnet døren for den onde slik at han brukte Peter til et forsøk på å gjøre Jesus usikker og redd – til å oppgi sin frelsesplan med menneskene.

Djevelen vil alltid være til stede å for om mulig ødelegge ditt forhold til din Himmelske Far og din Frelser. Jesus fornemmer den ondes nærvær og setter ham på plass. Han har avvæpnet maktene og myndighetene kan vi lese i Kol 2,15. Det betyr at det er Jesus Kristus som har makten og er den sanne Herre. Stopp et øyeblikk her og tenk på hvor mye motstand kristendommen egentlig får. Det er ikke uten grunn. Mørkets fyrste vil gjøre det som står i hans makt for å forhindre tro og omvendelse. Det er vel ingen andre trosretninger som har fått så mye motstand? Kjenn selv på din egen motstand: Kjenner du dragningen til det som er synd i Guds øyne?

De onde åndene visste at det var Jesus Kristus som var, er og blir den sanne Herre, derfor ba de Jesus om å bli sendt inn i svineflokken (Matt 8,31).

Oppgjøret med djevelen blir som nevnt ikke fullendt før vi har fått våre herliggjorte legemer (1.Kor 15,51-53; jfr. også Åp 21,7), men hver gang du gjennomskuer at den onde forsøker å villede deg eller på annen måte føre deg bort fra Gud kan du si i ditt stille sinn: «Vik i fra meg Satan, I Jesu navn!» Jesunavnet vil være det kraftigste våpen vi har mot den onde åndehær! Et oppgjør med denne verdens fyrste er livslangt. Med det menes at vi har en stadig kamp å kjempe mot ham. En kamp selv om utfallet allerede er avgjort. Jesus Kristus har seiret en gang for alle og vi med Kristus. Jo sterkere du er i troen desto sterkere må du også regne med å bli angrepet. Han er ikke kalt en morder, en løgner og en ufredsstifter for ingenting. Han kan selv skape seg om til lysets engel står det i 2.Kor 11,14 og da skal det mye til for å gjennomskue hans mange listige angrep. Det skal en god porsjon viten om og kjennskap til Bibelen – i tillegg til en forankret og sterk tro – skal du mestre disse angrepene. Men seierstriumfen er din. Det har du et løfte om.

Et oppgjør med djevelen er å ta avstand fra han og alt hans vesen. Synden har gått i arv, og derfor er ikke et oppgjør med djevelen det samme som å fornekte seg selv eller fullstendig å klare å støte han fra seg, men å ha noenlunde kontroll med hans utspekulerte framstøt mot oss – med Jesu hjelp.

Nådens dag – i dag:

Frelsens dag – det kan vi si er den dagen du tar i mot Jesus Kristus som din personlige frelser. Frelsens dag er også en nådens dag og blir i Bibelen framstilt som i dag (2.Kor 6,2). Det vil si at vi lever i en tid av nåde.

Jesu Kristi dag (Fil 1,6) blir framstilt som den dagen Jesus kommer igjen; også Herrens dag (2.Pet 3,10).

Har du tatt i mot Jesus er du enkelt og greit under nåden. Å følge Herren medfører en del ansvar. Ansvaret kan synes tungt å bære, men samtidig er det et privilegium å få være blant den frelste skare for den som har gitt sitt liv til Jesus. Du har lov til alt men ikke alt gagner (1.Kor 6,12). Du er ikke pålagt en byrde å bære, selv om du skal ta opp ditt kors å følge Jesus. Dine problemer og din synd skal du kaste på ham. Det som menes her er å være ydmyk og tro mot Ham som er Herre og Mester. Igjen vil jeg be deg ta noen minutter til å tenke over hva det vil si at Jesus Kristus er din Herre og Mester.

Det skal være han som styrer livet ditt og får bruke deg i tjeneste for ham. Er du fylt av din Herre og Mester? Be om at han må fylle deg. Det er Kristus som skal være din veileder. Han kan du lese om i Bibelen og bli kjent med der. Bibelen er det levende ord for en troende (Hebr 4,12). Levende er det ikke kalt for ingenting – les og se.

Nådens dag kan også sies å være den dag eller de dager du er under Guds beskyttelse. Nådedagen er din, hver eneste dag, når du ikke vender deg bort fra Gud og ser vekk fra himmelen. Nåde er alt vi trenger. Jesus selv sier at «Min nåde er deg nok.» (2.Kor 12,9) Og nåde får vi gjennom troen på Ham. Igjen resulterer troen i gjerninger. Enhver med litt selvrespekt vil si at en tro uten gjerninger er en død tro, og det lærer også Bibelen oss (Jak 2,17). Det gale du har gjort, sagt eller tenkt tidligere kan du glemme, etter du har bedt om syndsforlatelse. «Men ett gjør jeg i det jeg strekker meg mot det som ligger foran» sier Paulus (Fil 3,14).

Har du fått tilgivelse synden din, javel, så har Gud kastet det i glemselens hav. Er det glemt, så er det glemt. Selv om «anklageren» minner deg om gamle synder som forlengst er tilgitt, så minner ikke Gud deg om gamle synder du har gjort når du gjør en ny synd. For det er glemt. Tilgivelse er tilgivelse!

Når vi strekker oss mot det som ligger foran kan vi også si at vi ikke skal leve på gamle velsignelser, selv om de er hyggelige å minnes. Nei, vi må søke en stadig fornyelse i troen på Jesus Kristus.

Du har i dag muligheten for å tilhøre den hvite skare. Bøy deg inn for Gud, påkall Ham og si at du ønsker å høre ham til – helt og fullt. Vær ikke redd for å bli brukt i tjeneste for Guds sak. Vi er lovet en lønn som er mye mer verdt enn strevet vi gjør – og det beste av alt: Valuttakursen holder seg. Jesus Kristus er holdbar!

Kjære bror eller søster: Måtte du oppleve den gleden og freden som følger med det å være et Guds barn. Ja, måtte du bli rikt velsignet og få frelsesvissheten i ditt hjerte. Du har god grunn til å prise han som utfridde deg. Lovet være

Gud for den Sønn han ga til soning for deg og meg!

Nådens dag – i himmelen:

Dommedag! Det høres fryktelig ut. Og fryktelig skal det være, for mange. Den endelige Frelsens dag eller Herrens dag høres med en gang mye bedre ut.

Tiden begynner å løpe ut for menneskene. Jesus Kristus kommer snart for å hente sine. Det kan se ut som om det nettopp er denne generasjonen som skal oppleve Jesu gjenkomst. Mange tegn tyder på det. Da dere ser disse tegn skal dere vite at enden er nær, sier Jesus (se Luk 21,31). Jesus Kristus har gitt oss tegn på at tidsalderens ende står for døren. Kan du se noen av tegnene?

Kjære deg, jeg ønsker at du må bli med og ikke stå igjen. Våk derfor og be sier Bibelen (Matt 26,41). Om gjenkomsten kan du bl.a. lese om i Matt 24,31-46 og 1.Tess 4,13-18.

Du som er tatt under nåden kan ha oppreist hode fordi du trodde på Guds Sønn, Jesus Kristus. Gud vil kunne se deg gjennom sin Sønn. Herren vil være din forsvarer når du en dag står foran Gud. Du som er frelst trenger ikke å frykte, vi har bare godt å se fram mot (Se bl.a. Åp 21,4). Vi kan forestille oss (ingen kan fullt ut forstå det) at et samfunn med Gud, må være et hellig samfunn fylt med kjærlighet og velbehag, herlighet og fred. Ja, hvilken glede det skal bli. Hvilken ubeskrivelig glede det er å få tilhøre Jesus.

Men – det er viktig å merke seg at vi ikke skal se fram til Herrens dag (Amos 5,18), for den er også en vredens dag. Mange ufrelste vil gå fortapt.

Nådens dag i himmelen gjelder bare for den som har valgt å tro på Jesus og følge ham. Annerledes enn det er det ikke. Derfor er det ganske alvorlig når et menneske velger å vende Gud ryggen. Men så skal vi da også være forsiktige med å dømme hverandre. Det er ikke vår oppgave. Den oppgaven er det Jesus Kristus som er tilkjent. For det er bare ham som Gud har funnet ren og rettferdig – ja, verdig til å åpne livets bok.

Men – nåden – det er den vi trenger til, så Gud, må du frikjenne meg og ta i mot meg for din Sønn Jesu Kristi skyld.

Nåde være med deg og fred fra Gud.
Jan Petter Thoresen (1995)

Til frihet har Kristus frigjort oss.

Mat.9.16-17

Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. Heller ikke fyller man ny vin i gamle skinnsekker. For da revner sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.»

Forklaring til disse versene i studie bibelen: Det er det den gamle Judaismen og det nye livet i Kristus som her konfronteres med hverandre. Det nye livet betyr glede og frigjørelse – og passer like lite til det gamle regelverket som en ukrympet lapp på et gammelt stykke tøy, eller ny vin i gamle skinnsekker.

Man oppbevarte vinen i skinn, ikke flasker, på denne tiden…………….. Når man helte vinen i, begynte den å gjære, og det ble ekstra press på skinnet. I et nytt skinn vil det alltid være en viss elastisitet, mens et gammelt er hardt. Det nye innholdet krever en ny form.

Gal.5.28-31

Og dere, søsken, er barn ut fra løftet, slik som Isak. Men han som var født etter naturens orden, forfulgte den gang ham som var født ved Ånden, og slik er det også nå. Men hva sier Skriften? Jag ut slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.

St.b: tonen er her både mild og overbevisende. De som har falt i judaistenes felle, må forstå at de er Abrahams barn, som Isak. ”Likesom Isak” peker ikke bare på likhet, men på naturen i dette forhold. Løftets barn er kalt ved Guds livgivende, mirakuløse ord.

At Isak ble født etter Ånden, er synonymt med at han ble født etter løftet(v23)…….1 Mos.21.9,10 taler om at Ismael spottet Isak. Det samme gjentok seg i evangeliets tid. Paulus ble overalt angrepet av lovforkjemperne.

……….det er ikke plass til både lov og nåde, både fangenskap og frihet i samme familie. Det er heller ikke plass til lovtrelldom i menigheten. Utdrivelsen av Ismael fra Abrahams hus er et bilde på Guds fordømmelse av alle som søker frelse ved lovgjerninger.

……. Frihet – ikke trelldom, Tro – ikke gjerninger, er hovedinnholdet i det kristne budskap.

Gal.5.1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.

St.b: De kristne er ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnens barn, de er ikke under loven, men under nåden. Dette må de ikke glemme. Kristus har frigjort oss fra loven ved at Han oppfylte loven i vårt sted. Derfor har ikke loven noen makt over oss. Vi er ikke lenger under den(Rom.6.14)Trelldomsåk er judaistens restriksjoner og påbud. Evangeliet er noe helt annet. Det er en fri gave. Oppfordringen til å stå fast kommer igjen flere steder i Paulus brev (2Tess.2.15; 1 Kor.16.13; Fil.1.27;4.1)

I dag ser vi, og kjenner vi at mennesker som er bundet av døde gjerninger som religiøse plikter, snillisme, trofasthet mot mennesker, men ikke mot Gud, forsøk på å fylle behov uten at Gud har sakt det, lovsang/kor uten glede, egne planer…. Osv

Alle disse ting pluss mye mer er lov, og vil med all sin selvgodhet og nidkjærhet alltid forfølge dem som tar i mot gavene Jesus har kjøpt til oss for ingenting, idet de gir Jesus ære.

Det er dette som er korsets dårskap. Mennesker har ingenting å rose seg av. Her er vi alle bare fattige tiggere hele gjengen, som altså har fått nåde til å bli tatt rett fra slummen til kongehuset. Hvor kongen selv dekker bord for oss rett foran fiendens øyne. Og dette gjør han ikke bare for å være god, og hjelpe noen som han ser lider, nei han gjør det av ren skjær kjærlighet!! Så la oss glede ham ved å ta imot.

Vi fester våre øyne på Han som er troens opphavsmann og fullender. Han som renser vår samvittighet fra døde gjerninger, og som forteller oss at vi kan ingenting gjøre uten Ham. Men ved å ta i mot denne frelses gaven han har gitt oss, så skal vi hver dag la Ånden korsfeste vårt kjød(alt som er av oss selv, og som står Ånden i mot). Dette er en prosess som vil pågå i oss helt til vi er fremme i himmelen. Men så må vi da ikke glemme at etter hvert som vi vandrer på denne veien, blir vi mer og mer fri fra synd som så lett henger seg på oss. Vi kjemper ikke imot synden men ved å la oss drive av Ånden og ikke lenger leve for oss selv, så vil kjødets og mørkets gjerninger mer og mer miste taket. Og vi vil se Guds storhet og godhet. Halleluja. Her på denne veien kjenner vi ikke lenger hverandre etter kjødet men etter ånden. Her er det ikke rom for å dømme hverandre, for vi kjenner at vi er alle underveis. Noen er svak i noe og noen noe annet, men for alle er Kristus livet. på våre ord kan vi se om treet er godt eller dårlig, for det hjertet er fylt av det flyter munnen over av.

La oss alle be om å bli satt i denne friheten, og bevart i den så vi kan tjene Jesus med glede!

Hans nåde er nok!!

Og i denne visshet kan vi si med Augustin: ”Herre gi meg det du krever, og krev så det du vil………….

St.b om judaisme: ET ANNET EVANGELIUM judaistenes villfarelse bestod i at de blandet sammen lov og evangelium, de hevdet at mennesket ble frelst dels ved tro, dels ved egne gjerninger. De benektet ikke at det var nødvendig å tro på evangeliet for å bli frelst, de sa bare at troen ikke var nok til frelse, egne gjerninger måtte komme i tilegg.

Litt om hva judaisme er

Som nevnt er brevet framkalt av inntrengende vranglære i galatermenigheten. Det dreier seg om den første og meget farlige type vranglære som den unge, kristne menighet måtte kjempe mot allerede gjennom de første år av sin eksistens. Vi pleier å kalle den judaismen, og den representerer et forsøk på å sammenblande jødedom og kristendom. Judaismen hadde allerede voldt problemer i urmenigheten i Jerusalem, Ap gj. 15.1-5 men var der blitt tilbakevist av en enig apostelkrets, 15.6-12. Likevel dukket den opp på ny overalt hvor kristendommen nådde ut………Av Galaterbrevet fremgår at judaistene hadde vunnet lydhørhet blant galaterne, særlig i to synspunkter.

Det første og viktigste synspunkt har bestått i å overbevise de nye kristne om at uten å holde Moseloven kunne ingen bli frelst ved Jesus Kristus. Gal.3.2 og 4.21. formodentlig har man ikke straks stillet dette krav i sin fulle utstrekning. Kap.5.3 kunne tyde på dette. Man har begynt med krav om omskjærelse, og sikkert også om overholdelse av jødiske høytider, Gal.5.2.4-10 imot dette hevder Paulus klart at det er umulig å forene troen på Kristus som frelsesvei med synet på loven som frelsesvei, 2.16; 5.2. Selv den minste og tilsynelatende uskyldigste innblanding av lovgjerninger er dødens farlig, 5.9 fordi omskjærelse uvegerlig medfører forpliktelse til å holde hele loven, 5.3

Apostelen sier like ut at han med smerte må føde dem på ny, 4,19, og finner det på sin plass å uttale en direkte forbannelse over vranglærerne, jfr.1Kor.16.22

For det annet har judaistene satt seg som mål å undergrave Paulus myndighet i de menigheter han selv hadde stiftet. De prøvde å gi det inntrykk at Paulus bare var en annen rangs apostel, og at han slett ikke sto på høyde med de ”gamle”apostler i jerusalem.

Den slags angrep fulgte faktisk Paulus over alt hvor han dro fram, til tross for at han insisterte på at det bestod det best tenkelige forhold av gjensidig anerkjennelse mellom han og de øvrige apostler………………..

Bekjempelsen av denne judaistiske vranglære er brevets viktigste hensikt, og utgjør det meste av brevets innhold. Det finnes likevel også visse antydninger om et tilbakefall til hedenskap, 4.8-9 til et ukristelig liv, 5.19-21, og til innbyrdes uenighet,5.15. Alt dette er ting som også i andre sammenheng trives utmerket sammen med den judaistiske vranglære, til tross for dens lovmessige karakter.

TID FOR EN ÅPEN OG INKLUDERENDE KIRKE?

Den pågående mediedebatten om forholdet mellom kirke og stat fortjener en kommentar. På samme måte som det enkelte mennesket må frelses fra sin synd, har kanskje Søren Kjerkegaard noe rett i at kristendommen må frelses fra staten. Debattanten Jan Inge Sørbø må vel også gis kredit for sin påstand om at “den tause majoriteten” av kirkegjengere i kirkedebatten, som kirken selv tolker som støttespillere for hva den enn måtte planlegge å foreta seg, aldeles ikke skal tas til inntekt for noe annet enn sin egen passivitet. Et hovedproblem er konflikten mellom den liberale kirken som vil gi likeverdig plass for alles meninger, og bekjennelseskirken som faktisk er bygget på en mer eller mindre definert trospakke. Når lokale statskirkemenigheter innbyr til “skeive” gudstjenester for homofile, lesbiske “og andre skeive” troende, lurer mange på om “andre skeive” også kan inkludere både pedofile og nekrofile. Når grenser rives ned blir området uten gjerde både  ingenmanns- og allemannsland.

For å sitere Gudleiv Forr i Dagbladet den 1.mars, var det tradisjonelt slik “at man i hvert fall måtte tro på Gud for å være tilsluttet kirken, men slik er det ikke lenger”. I Danmark har selv prester gått ut og bekjent at de ikke tror på Gud, uten at det får noen nevneverdig betydning for deres virke. Årsaken er nettopp at kirken (ikke nødvendigvis i teori, men i praksis) har definert seg bort fra å være begrenset av kristentroen og er i stedet blitt et fritt forum for diverse eksistensielle ideer. Kirken er med andre ord også et åndelig/filosofisk hjem for dem som lever i aktiv strid med Bibelens lære og et like trygt samlingssted for dem som ingen tro har på en Gud. Kanskje statskirken da burde være ærlig nok til å frasi seg Bibelen som rettesnor og innrømme sin endrede profil og åpent erklære at den betrakter alles meninger å ha like mye sannhetsgehalt som det Jesus, apostelene og profetene hadde å si. Noen får mye ut av å være sin egen og av og til også andres gud.

I VG-debatt, 25/2, side 49, skriver statskirkeprest Knut S. Bakken om temaet “Servicekirke med kundegaranti”. Når kirkegjengere ringer presten og orienterer om hva man forventer seg og ønsker i neste ukes søndagsgudstjeneste, (som å ringe cateringfirmaet og informere om hva man ønsker seg på snittene til festen), burde det ringe en advarselsbjelle for de fleste. Parolen “Åpen og inkluderende” har for lengst sluttet å bety det selvfølgelige å kunne møte alle mennesker med åpenhet, respekt og aktelse. Det betyr i stedet å inkludere enhver idè som akseptabel teologi og det betyr å åpne seg for nesten hva som helst av ideologisk ballast.  

Når nær grenseløs åpenhet og like grenseløs inkludering av alt fra A-Å, er den ideologiske kursen kirken har staket ut for sin egen framtid, må den nødvendigvis advare mot og ha et oppgjør med dem som ikke er like åpne. Og hvem kan vel det være? Jo, selvfølgelig, de som mener at den kristne troen faktisk ennå er rammet inn av Kristi lære. Tross alt er det vel Kristus som har lånt sitt navn til kristendommen. De som da helt automatisk blir den åpne og inkluderende kirkens “fiender” bli dem som – for å benytte et av Gunnar Stålsetts fraser -”søker en særrett for rettroenhet”. Og da er grunnen lagt for folkekirkens pikante liberale dilemma, nemlig at kirken må bli smalere og mindre inkluderende overfor dem som ikke ser lys i den liberale og grenseløse inkluderingen.

Selv om den mest synlige debatten selvfølgelig dreier seg om statskirkens rolle og framtid, er selve problemkomplekset like aktuelt for en rekke frikirker. Den liberale grenen ønsker seg vekk fra dogmer og definisjoner og de som ser verdi i å konservere (ta vare på og beholde) lære som har vist seg å holde stand mot tidens ideologiske forvitring, fordi den er ankret til Skriften, bevilges ofte lite tid og plass. I visse miljøer blir de også priviligert med aktiv motstand og forfølgelse. Plutselig konfronteres vi med selve syretesten på om den liberale inkluderingen faktisk inkluderer også dem som holder fast på de gamle grunnverdiene. All både historisk og nåtids erfaring, tilsier at de liberale overraskende lett blir fanatisk avvisende og trangsynte når de møter sin motpol i stedet for bare andre liberale ideer.

Denne observasjonen omtrent dokumenterer at åpenheten og den godt reklamerte inkluderingsviljen neppe har sine røtter i en ideologisk overbevisning som sitter ankret i sjelen. Motivene må være å finne i en valgt beslutning om på sikt å endre kristentroen vekk fra sine røtter i Jesu lære. Og du kan jo gruble litt over hvilke krefter som kan være interessert i en slik utvikling.

Mens Vi Venter – Nr. 48 (15. årgang) 1 /2007

… alt i alt, for å konkludere …

1. Gud har innstiftet ekteskapet, og Jesus har hedret det i Kana i Gallilea.

2. Guds mening var at det skulle vare livet ut.

3. Synd og syndig forhold har fordervet Guds plan.

4. Moses tillot skilsmissebrev for folkets harde hjerters skyld.

5. Men folk grepet i hor ble stenet til døde.

6. Jesus tillot skilsmisse hvor den ene part var falt i hor. Dette skulle da ikke forståes som et påbud, men som den uskyldige parts rett. Den skyldige var å betrakte rettslig sett som en død. Barmhjertighet kunne da utvises og den skyldige tas til nåde av den forurettede part. Et fortsatt liv på denne måte er likevel ikke å anbefale.

7. Paulus tillot skilsmisse hvor den «vantro» (hedningen) absolutt forlangte det. Den kristne part skulle da ikke søke skilsmisse. En sådan skilsmisse oppløste ekteskapet helt, på samme måte som når hor var tilstede.

8. Jesu ord og Pauli brev om skilsmissen gjaldt likevel ikke dem som ikke var kjent med loven eller den kristne forkynnelse. De «vantro» — hvor ofte de enn var falt i skilsmissens synd, mens de var «vantro» — kunne, når evangeliet lød for dem, bli frelst. Det betydde ikke at man skulle skilles fra sin daværende hustru eller mann (den første tillot ikke Mose loven at man skulle gifte seg med på ny). Dersom den «vantro» ville at ekteskapet skulle holdes gående, så skulle ikke den kristne ektefelle søke å oppløse det, heller ikke den kristne menighet. Den frelste bror eller søster skulle betrak-tes som et frigjort og hederlig medlem like fullt.

Annerledes stiller det seg når man som kristen går hen og skiller seg, med mindre det er på grunn av hor hos den annen ektefelle, eller man blir påtvunget å skille seg. Den som skiller seg av andre grunner enn disse som av Jesus og Paulus er tillatte, må ikke tillates å stå i den kristne menighet, med mindre et fullt og helt oppgjør finner sted, som tilfredsstiller de etiske og kristelige krav.

Post Navigation