Mine bibelstudier

Når Gud kaller er det viktig at vi svarer ja, for vi vet ikke om Han vil kalle oss igjen.

Archive for the category “Ekteskap”

ET FORMANINGSORD

Til den falne kristne. Er du falt for fristelsen i disse dager å oppløse ekteskapet av andre grunner enn de Jesus og Paulus anfører, så sørg for snarest mulig, hvis det lar seg gjøre, å fjerne dette onde fra ditt og andres liv!

Gjør godt igjen det som du har gjort galt! Ydmyk ditt hjerte innfor Herren og innfor den du har forlatt, og hvis han eller hun ennå er ugift, søk å bøte på den synd du har begått og kom inn i den plan som Jesus så gjerne vil at alle hans disipler skal følge.

Her må det kristne storsinn gjøre seg gjeldende. Man har engang tatt standpunkt for Kristus og mot verden og dens vesen og kan ikke derfor, uten å ta skade på sin sjel, gå med på verdens tenke- og handlesett.

Har du forlatt de kristne prinsipper, så vend om med en gang og bli en kristen på ny i ånd og sannhet!

Hvis motparten som du har forlatt og forkastet, er gift på ny, så kan nok neppe det sår leges, men du personlig må erkjenne og bekjenne din synd og beklage den og la den gode Hellige Ånd lede deg frem på ydmykhetens og renhetens rette stier!

Til den nåværende forvillede slekt — de ufrelste verdens mennesker! Disse er lik folket på Noahs og Lots tid. De Iever i synd og lettsindighet og glemmer sin Gud og den forsoning Han har tilveiebragt gjennom Jesu dyrebare blod. Kanskje de knapt har hørt om den, og hvis de har gjort det, så er den muligens fremstillet på en hånende og foraktelig måte! De er muligens blitt påvirket av «den nye moral» — hvorved slekten ødelegges og nasjonens ruin og undergang fremskyndes!

Til dere vil jeg si: Begynn å lese Bibelen. Be, om det så er for første gang i ditt liv, at du må lære Herrens veier å kjenne! Da vil du ganske sikkert være med å slå ned all den lettferdighet og ubluhet og skamløshet som trenger seg frem som en giftig tåke i mange kretser i vårt kjære fedreland!

Selv om man ikke er kristen i dette ords rette betydning, så søk allikevel å bevare den anstendighet og moralske renhet som kan holde det menneskelige samfunn sunt og rent!

En av de første betingelser for et rent samfunn er rene ekteskap! — rene hjem! — ren litteratur! — og ren fred i det sosiale og det politiske liv! Det viser seg at de flestes samvittighet kan berøres av de livserfaringer man har gjort. Når det kjødelige raseri — lidenskapene — har lagt seg noe, begynner mange å innse hvor tåpelig og ondartet deres handlemåte har vært. Skal man ikke nå i god tid — istedenfor å pleie lidenskapene, den onde lyst, det gamle Adams sinn — ta seg sammen og kvele disse?

Selv uomvendte og ufrelste mennesker har gjort dette og har hatet seg selv og de utskeielser de har pleiet, som kun har ført til ruin og nedverdigelse av det menneskelige liv! Selv om dette skritt ikke fører frem til sann kristendom (alene troen på Jesu forsoning formår det), så er det bedre for en selv og samfunnet hvor man beveger seg enn selv i minste grad å føre til samfunnets demoralisering!

Jeg har lest om statskirkeprester som har vært så heldige at de har kunnet forhindre mange skilsmisser. Det samme er tilfelle i andre religiøse samfunn. Ofte har det kun vært tilfeldige stridigheter mellom ekteparet, eller kanskje en plutselig oppblussing av det kjødelige sinn. Men vise og forstandige ord har stanset det stridende par, så en stor ulykke er blitt fjernet, og med glede har de vunnet hverandre på ny! Tenk hvor stort!

Det må prekes mere inn i folks bevissthet at ekteskapet er et stort gode for den enkelte og samfunnet, og at den som krenker det, begår en urettferdighet så skjendig og fordervelig at vi godt kan fatte hvordan man i den mosaiske tid stenet de skyldige til døde!

Man må huske at samfunnets organisme er avhengig av rene ekteskaper! Lar man den umoralske gift trenge inn i organismen, så lider hele samfunnet følgene av dette. Og «hva et menneske sår,» sier ordspråkene, «det skal det høste!» Den som bryter sine forpliktelser overfor sin neste, gjør det aldri ustraffet!

Må det norske folk verge sitt land mot alt som kan bryte ned dets kraft i åndelig, sosial og moralsk henseende! La våre barn og ungdom vokse opp i hjem hvor Bibelen holdes høyt og i ære! Da vil ekteskapets renhet skinne frem i uplettet skjønnhet og harmoni!

Advertisements

Gjengifte

«Enkelte etikere,» sier prof. Hallesby, «har gått så langt at de i alle tilfeller betrakter det annet ekteskap som forkastelig, ja, betegner det like ut som bigami. Denne oppfatning av ekteskapet er ikke bibelsk. For det første uttaler Skriften tydelig at når ekteskapet er oppløst ved døden, har den gjenlevende ektefelle full frihet til å gifte seg på ny, uten å bedrive hor (Rom 7, 3; 1 Kor 7, 39).

Derfor kan man ikke til støtte for den nevnte oppfatning anføre Pauli ord i 1 Tim 3, 2 at en tilsynsmann skal være «én kvinnes mann». Dette har enkelte oppfattet som et ord om «det annet ekteskap». Men ut fra hele Pauli syn på «det annet ekteskap» både i Rom 7; 1 Kor 7 og i 1 Tim 5, 14, må vi med de fleste fortolkere gå ut fra at Paulus med disse ord krever av en tilsynsmann at han skal leve et rent ekteskapelig liv, altså ikke ha seksuelt samliv med noen annen enn sin hustru.»

«Når Skriften på denne måte stiller det fritt for den troende å inngå et nytt ekteskap etter den første ektefelles død, så beror det på at ekteskapet er en form for samliv som kun hører jordlivet til (Matt 22, 30). Det er da grunnen til at samlivet med en ny ektefelle her på jorden ikke vil innvirke på det hinsidige samliv med den første ektefellen.»

Man spør da med rette: Er ikke ekteskapet helt oppløst også ved en skilsmisse, når den har funnet sted som en følge av de grunner Jesus og Paulus angir — hor eller påtvunget skilsmisse? Er ikke den uskyldige fri? Kan man ikke, når man er uskyldig, inngå et nytt ekteskap, men må være bundet til den mann eller kvinne som har levd og lever i hor? Eller når en blir støtt ut av hjemmet av den «vantro», eller denne forlater sin ektefelle og oppløser forbindelsen helt? Skal man da fremdeles betraktes som bundet til den som ingen forbindelse vil ha? En kvinne er naturligvis ikke etter et giftemål, hva hun var før dette. Men det synes unaturlig og urettferdig at den som ikke har brutt den inngåtte pakt, skal for den annens lettsindighets skyld lide hele sitt liv følgene av dennes overtredelse, hva enten den uskyldige er mann eller kvinne.

I virkeligheten er, som sagt, den skyldige part død grunnet sin synd innfor den han eller hun har forurettet. Jesu bestemmelse må være avgjørende: «Uten for hors skyld». Hvis han skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld, da volder han at hun driver hor. Hvordan? Fordi hun, hvis hun gifter seg igjen, gjør det uten at dette forferdelige brudd har funnet sted. Hun gifter seg med andre ord uten at hor har vært årsaken til skilsmisse, og da driver hun hor hvis hun gifter seg. Men da følger det konsekvent at hvis hor har funnet sted, hvorved bruddet oppstod, så driver hun ikke hor om hun gifter seg på ny. Mannen har avskåret seg moralsk all forbindelse med henne. Hun er fri til å gifte seg igjen, som før hun var gift, selv om hun er mor til flere barn i det første ekteskap. Hennes mann er som død for henne — eller omvendt. Den siste passus i Matt 5, 32 må behandles på samme måte: «Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne,» det vil si ifølge Jesu ord: en kvinne som er fraskilt «uten for hors skyld», han driver hor, fordi det intet virkelig brudd er inn truffet mellom den han gifter seg med og hennes første mann. Hverken hun eller han har bedrevet hor. Hun er fremdeles, ifølge den inngåtte pakt, den første manns hustru, selv om landets lov gir rett til skilsmisse. De har iallfall derved stillet seg utenfor Guds ord.

Den som «skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld» — volder at hun driver hor, på den måte at hun, ifølge den skilsmisse som er oppstått, gifter seg med en annen mann. Uttrykket «volder» synes sterkt, men det menes at den forrige mann ved sin handlemåte har muliggjort forbindelse med en annen mann (naturligvis i overensstemmelse med landets lover), og når det ikke er hor som skiller ham fra hustruen, så blir hun skyldig i hor, hvis hun gifter seg på ny — og den forrige mann er årsak til dette!

1 Kor 7, 10-11

Dette sted, som vi tidligere har berørt, er i slekt med Mark. 10, 1 og Luk. 16, 18, hvor uttrykket «uten for hors skyld» er utelatt. Her tales om den som av ganske uriktige grunner har oppløst ekteskapet. Slike skal, som Paulus sier (1 Kor 7, 10- 11), søke snarest mulig å få et forlik i stand eller forbli ugift. Det sees tydelig av hele sammenhengen at Paulus her ikke tar sikte på dem som Jesus gir rett til å skilles, slike som er skilte grunnet hor. Han kan ikke motsi sin Frelser! Det sikter da bestemt til dem som har skilt seg uten berettiget grunn.

Det er en antagelse som, ifølge Georg Falck-Hansen, har rådet helt fra oldkirken av. Stedet synes å forby all skilsmisse ved første betraktning, men «kirken har fra først av lagt Matteus-stedene til grunn for sitt syn på skilsmissen, et standpunkt det er tiltrådt av alle de store protestantiske teologer. For så å bringe Paulus i overensstemmelse med Jesus, har man fra oldkirken av oppfattet den førstes ord i 1 Kor 7, 10-11 som gjeldende skilsmisser av andre grunner enn utukt. (Tertullian, Chrysostomus og Theodiret. Til disse slutter seg Erasmus, Luther, Calvin, Butzer, Chemnitz og Gerhard samt av nyere forskere Wuttke, J. Weiss, Dahle og Hallesby)».

Man går ut fra at skilsmissegrunnen i 1 Kor 7, 10-11 har vært vrede, trette, uaktsomhet, et hardt og uforsonlig sinn, eller ting som uforutsett er oppstått, som har hatt en splittende tendens. Det kan muligens være en ond makt som har satt sinnene mot hverandre. Noe som bør og overvinnes når det gjelder virkelig kristne.

Her gir ikke Paulus lov til skilsmisse. Man skal enten søke forlik, eller hvis man skilles — forbli ugift!

1 Kor 7, 12-17.

Like etter det ovenfor siterte sted omtaler Paulus den på-tvungne skilsmisse. Her lyder det: «Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skiller han seg ikke fra henne! Og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skiller hun seg ikke fra sin mann!» (Den greske og romerske lov gav henne myndighet å skilles.)

«For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren, ellers var jo eders barn urene, men nå er de hellige.» Dette viser at de som på denne måte er bundet sammen med en hellig mann eller kvinne, kommer under deres innflytelse, og Gud bereder dem på denne måte for frelsen, som de selvfølgelig må ta imot personlig ved tro.

Samtidig — såfremt den frelste bror eller søster blir tro mot det lys de har mottatt, så ødelegges ikke det hellige forhold innfor Gud ved denne ekteskapelige forbindelse. Men troskap mot Herren kreves også, som tidligere påpekt, ellers vil den vantro part seire og dra den annen part ned i et liv av sløvhet, eller også i åpent frafall.

Barna helliges! Hvis bare den ene av foreldrene er frelst, da bør man for barnas skyld holde det ekteskapelige bånd vedlike. De kommer under kristelig påvirkning gjennom den frelste far eller mor og gjennom menighetens innflytelse. Man kan ikke av dette utlede et argument for barnedåpen, som mange gjør, for her gjelder det like mye om den ene part er pinsevenn eller lutheraner (Apg 16, 1).

En ting må man merke seg når Paulus skriver om «de andre» i vers 12-17, at da taler han i eget navn: «Til de andre sier jeg, ikke Herren.» Men selvfølgelig, selv om han ikke har fått det som en direkte åpenbaring, så mener han seg å ha Guds Ånd (sml. vers 10). Hans mening skulle så ikke være i strid med Jesu mening!

C. F. Hansen påpeker hvor avgjort Paulus er med henhold til ekteskapets uoppløselighet, da han ganske sikkert har ansett ektefellene for å være «ett kjød». Det kommer frem i vers 10-11, men også i vers 12-13. Man må derfor ikke, som noen bibelfortolkere, mene at «Paulus overlater til den ene, den annen eller begge parters forgodtbefinnende om ekteskapet skal fortsettes eller ikke.»

Nei, det som Paulus legger vekt på er hvordan en kristen skal stille seg i et blandet ekteskap, hvor den «vantro» begjærer skilsmisse. Han fremholder at selv det blandede ekteskap er et «hellig» forhold, ellers ville barna være urene. Den kristne part skal om mulig fastholde den ekteskapelige forbindelse — uten frykt! Men vil den «vantro» absolutt skilles, så skal den kristne part «ikke øve noe trykk, enn mindre tvang — hverken moralsk, juridisk eller økonomisk — for å beholde ektefellen.»

«Broren» eller «søsteren», sier Paulus, er ikke trellbundet i så henseende. Men den som er kristen skal ikke søke ekteskapet oppløst. Det må komme fra den «vantro» (hedningen). Det ligger i uttrykket «ikke trellbundet» at den kristne part «ikke alene er fri for forpliktelsen til å opprettholde samlivet, men også at det motsatte ville være slavekår.»

I disse vers (12-17) finnes ikke som i vers 10-11 noe bud om at den troende som er blitt påtvunget skilsmissen, skal forbli ugift. Det er intet argument til fordel for det at ektefellen (hedningen — den vantro) kunne angre. Den enes lykke skal ikke forpurres av noe så uvisst. Her må det da bemerkes at ingen levende kristen vil uten videre kaste seg inn i et nytt ekteskap, men vente og se om motparten kommer til sans og samling.

For målet er utvilsomt dette at et ekteskap ikke skal oppløses. Kanskje ventetiden kan medføre at motparten angrer og er villig til å fornye forbindelsen. Jeg har nettopp i den senere tid mottatt to brev som beviser at denne mulighet kan tenkes. Det ene brev er oppfylt av beklagelser fra den enes side. En tid deretter fikk jeg atter et brev hvori vedkommende uttaler, at nå var hun kommet over alt som skilte henne fra mannen.

De var forlikt og levde i fred! Viser det seg derimot at den som var årsak i skilsmissen lever i utukt, ja, har tatt seg en annen hustru, så er saken klar. Den kristne part «er ikke trellbundet i slike ting.» Men om det nå ikke kan påvises hor, hvis det viser seg at den «vantro» vil skilles og definitivt utstøter den kristne part, da har det, som dr. Pope sier, «gjennomgående vært ansett at en slik utstøtelse er like syndig som hor og en gyldig grunn til skilsmisse.» Altså at «skilsmissen gir rett til gjengifte.»

Paulus sier i sin behandling av spørsmålet om den vantros endelige og bestemte oppgivelse av ekteskapet at den annen part (den kristne) er fri: «Men dersom den vantro skiller seg, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trellbundet i slike ting.» I den engelske oversettelse lyder det: «let him depart!» (la ham gå!), altså den vantro. Jeg går da ut fra at hvis man har lov å skilles, så er virkelig ekteskapet oppløst. Jesu ord må her være avgjørende: «Men jeg sier eder at den som skiller seg fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter seg med en annen, han driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor» (Matt 19, 9). Jeg forstår stedet slik (merk min oppstilling av ordene): «Men jeg sier at den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen — uten for hors skyld, han driver hor.»

Jesus har sikkert ment at hvis man gifter seg med en annen, når hustruen eller mannen i det første ekteskap har bedrevet hor, så gjør man seg ikke skyldig i hor! Noen vil vel si: Les stedet som det står! Gjerne det. Men det har samme mening. Hvis man gifter seg med en annen kvinne eller mann, når ektefellen ikke har bedrevet hor, da gjør man seg skyldig i hor (påtvungen skilsmisse unntatt).

Men hvis hustruen eller mannen har bedrevet hor, og man da går hen og gifter seg, så bedriver man ikke hor! Av den gode grunn at det første ekteskap er oppløst! Når Jesus sier videre at «den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor,» så mener han en kvinne som er blitt skilt uten at hor var tilstede i det første ekteskap.

Som t. eks. i 1 Kor 7, 10-11. Men har det vært hor tilstede hos ektefellen, da er hun løst, og den mann som tar henne til hustru, driver ikke hor.

Hallesby sier: «I det tilfelle som Jesus nevner, da ekteskapet er oppløst ved den ene ektefelles utukt, kan den annen part inngå nytt ekteskap uten å begå ekteskapsbrudd. Men vi bør da nøye merke oss at Jesus her kun taler om den kristnes rett, ikke om hans plikt til å foreta skilsmisse i det nevnte tilfelle.

På grunn av sin kristelige kjærlighet og dens trang til å tilgi, vil den troende derfor ikke benytte sin rett til å skilles fra sin ektefelle bare fordi denne er falt i utukt. Hvis hans ektefelle angrer sin synd og ber om tilgivelse, så vil han fortsette det ekteskapelige samliv.

Sin rett til skilsmisse vil han først benytte når det viser seg at den annen angerløst ønsker å fortsette sin utukt.»

Skriftens lære synes da å være den at ekteskapet ikke skal oppløses. Det er en forbindelse som gjelder hele livet — «inntil døden skiller eder ad», lyder det i ritualet. Slik var det «fra begynnelsen.»

Det er kun et syndig forhold som kan oppløse det, nemlig hor, eller det at den «vantro» tvinger den troende ektefelle til skilsmisse.

I den gamle pakt stenet man dem som falt i hor. Det var altså dødsstraff for det! En oppløsning av ekteskapet ved hor er ikke mindre heslig i den nye pakt. Og den uskyldige part er dermed moralsk sett løst fra ekteskapet! Jeg har påpekt at det er dem som har vist toleranse overfor den falne part.

Hallesby anbefaler det også som vi ser. Men det ligger en stor sannhet i G. F. Hansens ord: «Det kan komme til det punkt at den troende ikke orker å leve sammen lenger med en slik mann eller hustru, hvor det føles som en vanhelligelse å gi seg selv hen til en slik, ja, som en forbrytelse mot de livsspirer man bærer i seg å blande sin sæd med en sådans!» Skilsmisse er den naturlige følge av et slikt forhold.

Visstnok kan den kristne part leve i en slags enkestand, eller om man vil, som en slags enkemann, men Skriften krever det ikke. Den tillater gjengifte for den uskyldige part. Likevel er det naturlig at man ikke skal forhaste seg! Men dette med den «uskyldige part» er en sak som det ikke er så lett å avgjøre.

Ofte kan den ene part ved sin utålmodighet, uvennlighet, ja, likefrem ukjærlighet, ha drevet den annen part fra seg, så vedkommende i fortvilelse synder. Det bør naturligvis ikke være en grunn, men hvis vedkommende ikke har den selvbeherskelse som sann levende kristendom skjenker, så kan det føre til et slikt overilet skritt.

Men da den såkalte «uskyldige part» ta dommen inn over seg for bruddet. Spesielt hvis han eller hun har nektet samleie. Det siste forhold har ført til sørgelige fall hos svake mennesker! Det bør bli, og vil ganske sikkert bli det også, en demper på den som ennå har en øm samvittighet, men står i ferd med å kaste seg i armene på en ny ektefelle, fordi man kan begrunne det med hor hos sin mann eller hustru. Men dette med den «uskyldige part» er en sak som det ikke er så lett å avgjøre. Ofte kan den ene part ved sin utålmodighet, uvennlighet, ja, likefrem ukjærlighet, ha drevet den annen part fra seg, så vedkommende i fortvilelse synder. Det bør naturligvis ikke være en grunn, men hvis vedkommende ikke har den selvbeherskelse som sann levende kristendom skjenker, så kan det føre til et slikt overilet skritt.

Men da den såkalte «uskyldige part» ta dommen inn over seg for bruddet. Spesielt hvis han eller hun har nektet samleie. Det siste forhold har ført til sørgelige fall hos svake mennesker! Det bør bli, og vil ganske sikkert bli det også, en demper på den som ennå har en øm samvittighet, men står i ferd med å kaste seg i armene på en ny ektefelle, fordi man kan begrunne det med hor hos sin mann eller hustru.

Har Gud kommet i konflikt med sitt ord? Skilsmisse og gjengifte i Bibelen lys

Flere vitnesbyrd og artikler skildrer mennesker som har blitt skilt fra en tidligere ektefelle og har giftet seg igjen. Noen tror på og at er Gud som har gitt tillatelse, ja, kanskje til og med oppmuntret dem til å gjøre det.

Selv om jeg forstår den menneskelige siden være alene etter en skilsmisse, er Bibelen ganske klar på dette punktet.

Jesus sier: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd, og den som gifter seg med en kvinne skilt fra sin mann driver hor (Luk 16,18).
Jesus skiller ikke mellom om skilsmisse har skjedd i lagret eller ufrelste tilstand. Han sier: «Alle».
Hvis man ser på mange kirker praksis, synes det som om det er greit at du gifter deg på nytt, selv om din første ektefelle er fortsatt i live.

Noen hevder at den uskyldige part kan gifte seg på nytt etter en skilsmisse. Men hvem kan bedømme dette, og hvem som er helt uskyldig, hvis et ekteskap er oppløst? Bibelen viser heller ikke til en slik fraskrivelse.

Er Gud  kommet i konflikt med hans eget ord, eller har kirkene tillatt en ubibelsk praksis i «nestekjærlighetens» navn? Er våre pastorer og forstandere blinde veiledere for blinde? Det minner meg om Jesu ord til fariseerne: «Jeg har satt Gud til side til fordel for deres egne.»

Husk: Gud er kjærlighet, og hans bud er gitt for å beskytte den enkelte og familien. Vi drar nytte både oss selv, våre familier og våre lokalsamfunn ved å holde fast ved Guds ord, selv om det noen ganger gjør vondt.

Tro inntil Døden!

Kristenheten i Norge er kommet i et stort dilemma hva troskap angår. Kristne dyder peker alt sammen på troskap og lojalitet mot den Mester og Herre som vi er satt til å tjene. Den troskap og lojalitet en sjel viser overfor Kristus Jesus, den samme troskap og lojalitet vil den sjel vise overfor sine medmennesker, eller sin neste om du vil. «Det dere har gjort mot en av Mine minste, det har dere gjort i mot Meg.» (Matt. 11: 11,25,)

Trykket mot Guds sannhet i dag, går ikke, først og fremst, på små uenigheter kristne imellom, men de store dype sannhetene som er livsviktige for mennesket. Det er av underordnet betydning om menneskene tror på disse sannhetene eller ikke. Historien viser i klartekst at sannheten i disse åndelige lovene virker. Ekteskapet og familielivet er en slik sannhet.

Det som Gud hadde ment skulle være den største jordiske velsignelse fra Hans side, er blitt til den største krise et helvete på jord for både små og store. Det som gjør meg betenkt i homodebatten, er at det er stort sett ekteskapsbrytere som er engasjert. De er for ekteskapet og familien som det heter så fint. Det er bare det at bibelen kaller ekteskapsbrudd for synd på samme måte som bibelen kaller homofili for synd. Hvis ikke en homofil kan innsettes som eldste eller menighetstjener hvis han praktiserer sin homofili, hva er det da som gjør at en ekteskapsbryter kan stå i disse tjenester og fortsette horelivet sitt, når Jesus sier at han må forlike seg eller forbli alene? Om mennesket gjør forskjell på folk, er det ikke dermed sagt at Jesus gjør det.

En kan høre profilerte forkynnere som ikke vil snakke om disse tingene, fordi dette er et så vanskelig tema, blir jeg betenkt. Hvis et Herrens vitne finner det vanskelig å forstå det som et barn forstår ut ifra naturen, må det være lov å reagere. Å forkynne evangeliet og nestekjærlighet må da bli vanskelig, fordi disse sannhetene er jo knyttet sammen. Når Jesus skal forklare oss evangeliets hemmeligheter, bruker Han ekteskapet for at vi lettere skal gripe frelsens sannheter og omvendt. Hvis ekteskapets sannheter er skjult for en forkynner, har jeg en sterk mistanke om at evangeliets hemmeligheter også er skjult.

(Matt 5,32 Men Jeg sier dere at den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, bryter ekteskapet.

Matt 19,9 Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor*, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.» <* seksuell umoral.>,

Mark 10,11-12 Så sa Han til dem: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd* mot den første. 12 Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet*.» <* også hor.>

Luk 16,18 Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet*. Og den som gifter seg med henne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet.<* driver hor.>

Rom 7,2-3 Den kvinnen som har en ektemann, er ved loven* bundet til sin ektemann så lenge han lever. Men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven* som bandt henne til ektemannen. <* Om ekteskap.> 3 Hvis hun da gifter seg med en annen mann mens hennes ektemann lever, skal hun kalles en horkvinne*. Men hvis hennes ektemann dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en horkvinne* selv om hun har giftet seg med en annen mann. <* ekteskapsbryter.>

1 Kor 7,10-11 De som er gift, pålegger jeg, det vil si ikke jeg, men Herren: En hustru skal ikke skille seg fra sin ektemann. 11 Men om hun er skilt fra ham, så skal hun leve ugift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin hustru.)

I overnevnte Skriftsteder tales det om ekteskapet. Når disse sannheter legges i sammen sitter man tilbake med Guds fullkomne tanke om det ekteskap som Han selv har innstiftet. ”Sal 119,160 Summen av Ditt ord er sannhet, og hver eneste av Dine rettferdige dommer varer til evig tid. »

Da mennesker bryter ekteskapet og gifter seg igjen, henvises de raskt til Guds nåde. Guds nåde er mer avgjort enn loven på dette området. Jesus spør disiplene; «Hva sa Moses/loven?» Den som skiller seg fra sin hustru skal gi henne skilsmissebrev». Så langt loven.

Nåden ved Kristus står frem og sier; «men Jeg sier eder», altså har Han noe mer på hjertet som Han slår fast. Noe du kan lese ut fra ovennevnte Skriftsteder. Jesus taler om dette i 3 av 4 evangelier. Apostelen Paulus støtter Jesu tanke både i Romerbrevet og i 1 Korintierbrev. Ekteskapet er ment å vare til døden skiller oss ad. Tro inntil døden.

Hvis ikke Jesus hadde vært så avgjort på dette området, ville Han ha brutt det nestekjærlighetsbudet som Han selv har opprettet. Matt 7,12 Derfor, alt det dere vil at menneskene skal gjøre for dere, det skal dere også gjøre for dem, for dette er loven og profetene. Dette at du skal elske din neste som deg selv, og at du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu (Matt 22,37-40 Jesus sa til ham: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand. 38 Dette er det første og største budet. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 Hele loven og profetene henger på disse to budene.»). Disse kjærlighetsbud skulle hele loven og profetene hvile på. Så hadde Jesus firt på krava her så hadde det vært brudd på nestekjærlighetsbudet, og vi hadde ikke hatt noe evangelium tilbake. Jesus har ikke sagt et ord for mye, og heller ikke et ord for lite.

I Jesu tale om forsoning etter ekteskapsbrudd peker Han på evangeliets vei, og da vil det vise seg i praksis hvor der er mangel på kjærlighet. Det å nekte å forsone seg med sin neste, er å sette seg selv utenfor frelsens velsignelse. Det er det samme som skjer med hvert eneste menneske som ikke vil forsones med Jesus. De mister evangeliets velsignelse fordi de ikke vil.

At det er de som er uforsonlige som settes inn i viktige oppgaver og posisjoner i Guds menighet, synes jeg er det mest avslørende angående hvor problemet har slått rot. Det forklarer også hvorfor dette er så vanskelig å snakke om for kjendispredikantene. Ren og skjær feighet!

Når man hører disse ekteskapsbryternes unnskyldninger blir man betenkt. Trenger en som er uskyldig å unnskylde seg? Holdninger som dominerer er: Han /hun var syk så jeg måtte skille meg, han/hun hadde ikke økonomisk sans osv. osv. Hvis man ikke har noe konstruktivt å komme med, stemples mennesket som psykopat. Dette krever jo ingen bevis. Hvis man er kynisk og tar på seg offerrollen, får man raskt sympati. Frekkheten har som sagt ingen grenser, enten det skulle være i eller utenfor Guds menighet. At psykopatene fungerer utmerket sammen med barna, gjør det hele usmakelig.

» Ef 5,25 Dere ektemenn, elsk deres hustruer, slik også Kristus elsket menigheten og gav Seg Selv for den» Det betyr å elske uten å kreve noe tilbake. Om forholdet skulle gå i stykker, må det være en åpen vei tilbake. Dette er veien Kristus viser og ingen annen lettvint løsning. En gyldig skilsmisse skjer kun når din ektefelle har begått hor. Men selv da har du ett legitimt valg mellom å leve alene eller forlike deg med din ektefelle. Forlikelse vil alltid være etter Guds hjerte og behag.

Noe annet er det selvfølgelig om man av fare for livet må holde seg fra sin ektefelle. Men dette er av sjeldenheten og blir som å ta frem voldtekt i abort debatten. Men selv der kan Gud gjenopprette og man må aldri som kristen stenge veien igjen for forlikelse om det skjer en ekte håndsrekning til det!

Det å vrake sin ektefelle uten bibelsk grunn er synd. Det er også sant som en sa det. «Å bryte ekteskapet er å bruke opp et annet menneske». Å forkaste et menneske gjør en fordi en forakter istedenfor å elske. Man beholder det man elsker. » 1 Joh 3,15 Hver den som hater sin bror, er en morder. Og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg. »

Man hører ofte fra forståsegpåere; den lidende har rettigheter, den uskyldige part har rettigheter osv. Hvem er det som er gitt autoritet til å dele ut rettigheter til kristne mennesker utover det som er nedfelt i den Hellige Skrift? Det ville være fint med et navn for alle de som følte seg urettferdig behandlet.

Når en ekteskapsbryter går inn i viktige posisjoner i Guds Menighet, viser dette en frekkhet som savner sidestykke. Den menighetsledelse som støtter og ser opp til dette er med og tråkker på den som er forkastet, støtter synden og blir stående igjen med et større ansvar enn de øvrige. «De skal få desto tyngre dom». Veiledning og undervisning er en alvorlig sak.

Ekteskapsbrudd er løgn, og løgn er synd. Synden forblir til den blir erkjent, bekjent og gjort opp. Å gifte seg med en fraskilt mann / kvinne er tyveri. «Ef 4,28 Den som stjal, skal ikke stjele mer, men heller arbeide og gjøre det gode med hendene sine, for at han kan ha noe å gi til dem som trenger hjelp. » Ikke er det bare tyvegods, men det er jo bannlyst gods som de endog skryter av og ikke gidder å grave ned. Er ikke mennesket da kommet i den forferdelige situasjonen, at det roser seg på grunn av sine og andres synder?

Vi ser at Skriftens Ord alltid er på den svakes side. Det ser vi også i spørsmål angående ekteskapet, skilsmisse og gjengifte. Det er den etterlatte og forlatte Jesus stiller seg på lag med. Han står ved den svake part. Likesom med kvinnens som var grepet i hor. Hun sto i lyset med sin synd mens de som ville steine henne sto i mørket. Derfor sto Jesus ved henne og sa: ”Heller ikke Jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!”

Det er mye lidelse og mange vanskelige situasjoner ved ekteskapsbrudd og sidesprang. Men noen klare linjer gir Jesus og Hans Ord oss. Vi blir tilgitt i samme grad som vi tilgir andre. ”Matt 6,12 Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. ” Likeså holder Guds Ord frem at til og med den forlatte enten skal leve alene eller forlike seg med sin ektefelle (1 Kor 7,11 Men om hun er skilt fra ham, så skal hun leve ugift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin hustru).

Hva viser disse ting? Evangeliet er budskapet om forlikelse. Det menneske som nekter å forlike seg med sin neste setter seg utenfor evangeliet. Dette gjelder både innenfor og utenfor ekteskapets rammer. Det er derfor viktig at dette budskapet blir forkynt.

Kanskje neste sidesprang og separasjon ikke blir så forlokkende når man vet at en hardhet på det området utestenger en fra frelsen i Jesus Kristus. Evangeliet er budskapet om kjærlighet og forlikelse. ”Rom 5,20 Men loven kom inn ved siden av, for at fallet* skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda mer overstrømmende rik, ”.

Til den som ydmyker seg vil alltid Gud ha nåde og en vei ut av vanskelighetene! Men for den som i stolthet står dette imot vil det kun være tilbake vrede og harme. ”Rom 2,5-8 Men ved din hardhet og ditt hjertes ubotferdighet* samler du deg opp vrede til vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom skal åpenbares.

<* hjertes motstand mot sinnsforandring.> 6 Han skal gi enhver etter hans gjerninger: 7 Han gir evig liv til dem som ved tålmodig utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og uforgjengelighet. 8 Og over dem som søker sitt eget og er ulydige mot sannheten, men som derimot lyder urettferdigheten, lar Han komme harme og vrede”.

Der synden er stor er nåden enda større! Men du vil aldri komme utenom nødvendigheten av et tilgivende sinnelag villighet til å forlike seg med sin opprinnelige ektefelle. ”Matt 19,6 Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.”.

Når vi sammenfatter Gudsordets samlede undervisning om ekteskap og bryllup ser vi at et ekteskap består av 3 hovedpilarer.

1. Trolovelse,

2. Offentlig bryllup innfor Gud og mennesker og

3. At man til slutt blir ett kjød ved det seksuelle samliv.

Dette binder de to mennesker sammen til døden skiller dem ad. Ikke noe tilfeldig seksuell forbindelse, ikke noe papir alene, ikke samboerskap alene, men når alle de Bibelske elementer er tilstede, viser Guds Ord at man er gift.

Derfor det som Gud har sammenføyet skal intet menneske adskille! Tro inntil døden! Begås det hor, gis det rom til skilsmisse men dog med påfølgende vei at man enten forliker seg sammen igjen eller lever alene.

Djevelen har over flere år intensivert sine anslag mot ekteskapet både innefra og utenfra. Verdens norm er klar. De tar til ekte og gis til ekte akkurat som tiden før Jesu gjenkomst skulle kjennetegnes av. En tid med umoral, ukjærlighet og lettsindig omgang med Guddommelige institusjoner. Nå er det på tide å slå opp i den gamle Boken å se hvordan ting skal være når vi vandrer på Himmelveien.

Som en sa det: Skal du til Himmelen, må du gå veien som leder til Himmelen! Tro inntil døden! Så ligger da seierens uvisnelige krans rede for både store og små syndere. Den ydmyke gir Gud nåde! Legg merke til at vi her ikke har gått inn på alle detaljer men holdt oss til hva der står skrevet. Legg også merke til at det er den kvinne og/eller mann som er uforsonlig som ved dette får Guds dom over sine gjerninger. Den stolte står Gud imot! Der det derimot er ydmykhet og rom for forlikelse vet vi at Gud har en vei og han vil da gi nåde!

Av Evangelistene André V. Jacobsen og Gjermund Kvamme

 

 

Sytten regler fra Bibelen for et lykkelig ekteskap

Som du sikkert vet så ender nesten halvparten av alle ekteskap i skilsmisse, og i kjølevannet av dette etterlater det seg bitre ektemaker og frustrerte barn. Ikke la dette skje med deg! Enten ekteskapet ditt går igjennom store vansker eller opplever ekteskapelig lykke, eller om du ikke er gift enda, men vurderer det, så finnes det her noen gode og utprøvde råd for at ekteskapet ditt skal vare. De kommer rett fra Gud, Han som skapte og ordinerte ekteskapet! Hvis du har prøvd alt annet, hvorfor ikke gi Gud en sjanse? Følg rådene, og du kan sikre hjemmet ditt.

1. Etabler ditt eget private hjem.

1 Mos 2,24 Derfor skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til*<* holde seg til.> sin hustru, og de skal være ett kjød.

Svar: Guds forskrift er klar. Et gift par må forlate far og mor og etablere sitt eget hjem, selv om økonomien bare holder til en ettroms leilighet. Mann og kone skal i felleskap ta slike beslutninger. Så skal de begge informere sine respektive foreldre. De må opptre bestemt, uansett hvem som protesterer. Tusenvis av ekteskap ville vært reddet om dette rådet var blitt fulgt.

2. Fortsett kurtisen.

1 Pet 4,8 Og ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre, for: Kjærligheten dekker over en mengde synder.

Ordsp 31,28 Hennes barn står fram og priser henne salig. Hennes mann priser henne:

1 Kor 7,34 Det er forskjell på en hustru og en jomfru. Den ugifte kvinnen har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd. Men hun som er gift har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan hun kan være til behag for ektemannen.

Rom 12,10 Vær elskverdige og kjærlige mot hverandre i broderkjærlighet, vær fremst i dette å vise de andre ære!

Svar: Fortsett (eller kanskje gjenoppliv) den gode kurtisen i ditt ekteskap. Lykkelige ekteskap er ikke noe som bare skjer; det må utvikles. Ikke ta hverandre for gitt, for da vil ensformigheten ødelegge ekteskapet ditt. La kjærligheten vokse ved å utrykke kjærlighet for hverandre, ellers vil den dø ut, og dere vil gli fra hverandre. Kjærlighet og lykke kan ikke finnes ved å søke den for egen del, men er tilgjengelig for å kunne gis til andre. Så bruk så mye tid som mulig med å gjøre ting sammen, hvis dere ønsker å fungere godt sammen. Ikke overse høfligheten, oppmuntringen og de kjærlige handlingene. Overrask hverandre med små gaver eller tjenester. Prøv å overgå hverandre med kjærlighet. Forvent ikke mer av ekteskapet ditt en du er villig til å investere i det. Skillsmisse i seg selv er ikke det som ødelegger flest ekteskap, men det gjør derimot mangel på kjærlighet. Gir du den en sjanse, så vil kjærligheten alltid vinne.

3. Husk at Gud forente dere i ekteskapet.

Matt 19,5-6 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin hustru, og de to skal være ett kjød?» 6 Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»

Svar: Har kjærligheten nesten forsvunnet fra ditt hjem? Djevelen (den beryktede ekteskapsplyndreren) er ansvarlig for dette. Ikke glem at det var Gud selv som forente dere i ekteskapet, og Hans hensikt er at dere skal forbli gifte og lykkelige. Han vil bringe lykke og kjærlighet inn i livene deres, hvis dere vil adlyde Hans himmelske lover (de 10 bud). “For Gud er alt mulig.” Matt 19,26. Fortvil ikke. Gud som kan plassere kjærlighet for en brutal spedalsk i hjertet til en misjonær, kan lett gi dere kjærlighet for hverandre, hvis dere tillater det.

4. Vokt på sinnet — ikke la tankene lede deg til fall.

Ordsp 23,7 For slik som han tenker i sin sjel, slik er han. «Spis og drikk!» sier han til deg, men hans hjerte er ikke med deg.

2 Mos 20,17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, tjener eller tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.»

Ordsp 4,23 Bevar ditt hjerte framfor alt som bevares, for livet utgår fra det.

Fil 4,8 For øvrig, brødre, de ting som er sanne, de ting som er sømmelige, de ting som er rettferdige, de ting som er rene, de ting som er verd å elske, de ting som det tales vel om, om det er et ærbart liv, og om det er noe som er verd å bli rost, så legg dere alt dette på sinne!

Svar: Et syndig tankeliv vil ødelegge ekteskapet ditt. Djevelen vil fange deg i tanker som disse: “Ekteskapet vårt var en feiltagelse.” “Hun forstår meg ikke.” “Jeg tåler snart ikke mer av dette.” “Vi kan alltids skille oss hvis det viser seg nødvendig.” “Jeg drar hjem til mor.” “Han smilte til den kvinnen.” Slutt å tenke som dette, ellers vil ekteskapet ditt snart være historie, fordi dine tanker og følelser styrer dine handlinger. Unngå å se, si, lese, eller høre noe som (eller ha forbindelse med noen som) foreslår noen form for umoral eller utroskap. Ukontrollerte tanker er som en bil som står i fri i en bakke. Alt kan skje, og resultatet er alltid katastrofalt.

5. La aldri solen gå ned over deres vrede.

Ef 4,26-27 Blir dere vrede, så synd ikke!* La ikke solen gå ned over deres vrede, 27 og gi heller ikke djevelen rom!

Jak 5,16 Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn virker med stor kraft.

Fil 3,13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran.

Ef 4,32 Og vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Svar: Å forbli sint og oppfarende over sårende og urettferdige beskyldninger (små eller store) er ytterst risikabelt. Uten at de blir hurtig løst, så vil endatil små problem, på en overbevisende måte, feste seg i sinnet og skape negative holdninger som påvirker hele din livsfilosofi. Dette er grunnen til at Gud sier at du skal la vreden fare før du går til sengs. Vær raus nok til å tilgi, og til oppriktig å si: “jeg er lei meg.” Tross alt så er ingen perfekt, og dere er begge på samme laget, så vær ærlig nok til oppriktig å innrømme et feiltrinn når du begår ett. I tillegg så er det å få skværet opp, en veldig takknemlig erfaring, og som på en kraftfull måte drar ektemakene tettere sammen. Dette er hva Gud foreslår, og det virker!

6. La Kristus være midtpunktet i hjemmet ditt.

Sal 127,1 Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.

Ordsp 3,6 Tenk på Ham på alle dine veier, så skal Han lede dine stier rett.

Fil 4,7 Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Svar: Dette er den viktigste regelen. Den dekker faktisk alle de andre. Sett Kristus først! Den store hemmeligheten med sann lykke i ekteskapet er ikke diplomati, strategi og en utrettelig innsats for å overvinne problemer, men samfunn med Kristus. Hjerter som er fylt av Kristi kjærlighet kan aldri komme langt fra hverandre. Med Kristus i hjemmet så vil ekteskapet bli en suksess. Evangeliet er kuren for alle ekteskap som er fylt med hat, bitterhet og skuffelser. Det forhindrer tusenvis av skillsmisser ved på en mirakuløs måte å gjenopprette kjærlighet og lykke. Det vil redde ekteskapet ditt også, hvis du ønsker det.

7. Be sammen.

Matt 26,41 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»

Jak 5,16 Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn virker med stor kraft.

Jak 1,5 Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham.

Svar: Be høyt for hverandre! Det er en vidunderlig regel som overgår all fantasi. Knel ned foran Gud og be Ham om ekte kjærlighet for hverandre, for tilgivelse, styrke, visdom—for svar på problemer. Gud har gitt en personlig garanti for at Han vil svare. Den bedende er ikke automatisk kurert for alle sine feil, men han vil ha et hjerte som ønsker å gjøre rett. Ingen familie går i oppløsning mens de oppriktig ber Gud om hjelp.

8. Bli enige om at skilsmisse ikke er løsningen.

Matt 19,6 Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»

Matt 19,9 Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.»

Rom 7,2 Den kvinnen som har en ektemann, er ved loven* bundet til sin ektemann så lenge han lever. Men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven* som bandt henne til ektemannen. <* Om ekteskap.>

Svar: Bibelen er klar. Ekteskapsbåndene er ment å være uoppløselig og uforgjengelige. Skilsmisse er tillatt bare ved utroskap. Men selv ikke da er det pålagt som et krav, men bare som en tillatelse. Tilgivelse er alltid bedre en skilsmisse, også ved et seksuelt svik. Ekteskapet er livslangt. Gud innrettet det slik når Han viet det første paret i Eden. Tanker om skilsmisse som en løsning vil ødelegge et hvilket som helst ekteskap. Det er grunnen til at Jesus så bort fra dette. Skilsmisse er alltid destruktivt og nesten aldri en løsning på problemet. Isteden så skaper den langt større problem, og burde derfor aldri vurderes. Et sønderbrutt, frustrert, ulykkelig liv som er snudd på hodet vil nesten alltid være følgen av en skilsmisse. Ja, endatil suksess i livet generelt kan bli hindret. Gud innstiftet ekteskapet for å beskytte menneskenes renhet, lykke, og sosiale behov, og heve deres fysiske, mentale og moralske natur. Dette løftet er ett av de mest høytidelige og bindende avtaler som mennesker kan inngå. Å ta lett på dette løftet resulterer i at man fjerner seg fra Guds støtte og velsignelser.

9. Hold familiekretsen tett sammensveiset.

2 Mos 20,14 “Du skal ikke drive hor.”

Ordsp 31,11-12 Hennes manns hjerte stoler på henne, og det skorter ikke på vinning. 12 Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sitt livs dager.

Mal 2,14 Likevel sier dere: «Hvorfor?» Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, henne som du har vært utro mot, enda hun er din ektefelle og din hustru ved ektepakten.

Ordsp 6,24-29 så de skal bevare deg fra den onde kvinne, fra den smigrende tungen til en fremmed kvinne. 25 Du skal ikke begjære hennes skjønnhet i ditt hjerte, og la henne ikke fange deg med sine blinkende øyne! 26 For en kvinne som er en skjøge, tyner en mann til bare en brødleiv er igjen. En annen manns hustru* jakter på en dyrebar sjel. <* eller: horkvinne.> 27 Kan en mann hente ild opp i fanget uten at hans klær blir brent? 28 Eller kan en mann gå på glødende kull uten at hans føtter blir svidd? 29 Slik skjer det med den som går inn til sin nestes hustru. Ingen som rører henne, forblir uten skyld.

Svar: Familiens intime detaljer må aldri bli delt med noen andre, heller ikke foreldre. Det er en stor synd og en tragedie og bryte denne Gudgitte regelen. En tredje person som sympatiserer, eller lytter til klager, er et redskap for djevelen til å skape splittelse i hjertene til en mann og hans hustru. Løs deres familieproblemer hjemme. Ingen andre (foruten pastoren eller ekteskapsrådgiveren deres) skal være involvert. Vær alltid oppriktig, og ha aldri hemmeligheter for hverandre. Fortell aldri en vits på bekostning av din ektemakes følelser. Forsvar hverandre med kraft, og konsekvent utelukk alle inntrengere. Og når det gjelder utroskap (på tross av hva noen ekteskapsrådgivere sier), så skader det alltid deg og alle andre som er involvert. Gud, som kjenner våre tanker, kropp og emosjonelle natur (og som vet hva som hjelper eller skader oss) sier: “Du skal ikke.” Og når Han sier: “Skal ikke,” så er det best å adlyde. De som ignorerer Hans påbud vil måtte ta straffen for det. Så er du involvert i en flørt, så bryt ut av den umiddelbart, ellers vil dette henge over deg resten av livet.

10. Gud beskriver hva kjærlighet er; la det være ditt daglige mål å nå opp til dette.

1 Kor 13,4-7 Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. 5 Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. 7 Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

Svar: Vennligst repeter og vurder skriftstedene over. Dette er Guds beskrivelse av sann kjærlighet. Når du opp til dette? Kjærlighet er ikke en sentimental impuls, men et hellig prinsipp som involverer hver fase og handling i livet. Med ekte kjærlighet så vil ikke ekteskapet ditt havarere. Uten den, så vil det ikke lykkes.

11. Husk at kritikk og irriterende masing ødelegger kjærligheten.

Kol 3,19 Dere ektemenn, elsk deres hustruer og vær ikke bitre mot dem!

Ordsp 21,19 Det er bedre å bo i ødemarken enn med en trettekjær og arg kvinne.

Ordsp 27,15 Stadig takdrypp på en regnværsdag og en trettekjær kvinne ligner hverandre. Matt 7,3 Og hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke planken i ditt eget øye?

1 Kor 13,4 Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst.

Svar: Slutt å kritisere, mase og lete etter feil. Ektemaken din kan ha mange feil, men irriterende masing vil ikke hjelpe. Ikke forvent fullkommenhet, for da vil du bare bli bitter. Overse feil, og se etter de gode tingene. Ikke prøv å reformere, kontrollere eller tvinge din partner, da vil du ødelegge kjærligheten. Bare Gud kan endre mennesker. Godt humør, et glad hjerte, godhet, tålmodighet og ømhet vil få to-tredjeparter av ekteskapsproblemene til å forsvinne. Prøv heller å gjøre ektemaken din lykkelig en god, og godheten vil da komme av seg selv. Hemmeligheten til et lykkelig ekteskap er ikke å ha den rette partneren, men heller å være den rette partner.

12. Ikke overdriv, men vær moderat.

1 Kor 9,25 Og hver den som deltar i kappløpet, forsaker alt annet. De gjør det for å oppnå en forgjengelig krans, men vi gjør det for en uforgjengelig.

1 Kor 13,5 Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt.

1 Kor 10,31 Enten dere da spiser eller drikker eller hva dere enn gjør, så gjør alt til Guds ære.

1 Kor 9,27 Men jeg legger tvang på mitt legeme og holder det i trelldom, slik at jeg som har forkynt for andre, ikke selv skal bli forkastet.

2 Tess 3,10 For også da vi var hos dere, påla vi dere dette: Om noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.

Hebr 13,4 Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal holdes usmittet, for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.

Rom 6,12-13 La derfor ikke synden ha herredømme i deres dødelige legeme, så dere skulle lyde den i dens lyster. 13 Og still heller ikke lemmene deres fram som våpen for urettferdigheten til tjeneste for synden, men still dere selv fram til tjeneste for Gud som de som av døde er blitt levende, og still lemmene deres fram som våpen for rettferdigheten til tjeneste for Gud.

Svar: Overdrivelser vil forderve ekteskapet ditt. Og det samme er tilfelle for understimulering. Arbeid, kjærlighet, hvile, trim, lek, tilbedelse, måltid og sosialt samvær må være vel avstemt i et ekteskap, ellers vil noe briste. Overarbeid og mangel på søvn, korrekt mat eller trim gjør en person kritisk, intolerant og negativ. Konstant overspising er en dårlig egenskap som styrker den onde naturen og tåkelegger samvittigheten. Seksuell utnyttelse ødelegger kjærligheten for hellige ting og svekker vitaliteten. Ekteskapet gir ingen rett til seksuelt fråtseri. Ydmykende, forvrengte eller løsslupne sekshandlinger ødelegger kjærligheten og respekten for hverandre. Et moderat seksualliv er anbefalt av Bibelen (1 Kor 7,3-7 Ektemannen skal gi sin hustru den ekteskaplige ømhet som han skylder henne, og det samme skal også hustruen overfor ektemannen. 4 Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men ektemannen rår over det. Og på samme måte rår heller ikke ektemannen over sitt eget legeme, men hustruen rår over det. 5 Hold dere ikke borte fra hverandre, uten at dere har blitt enige om det for en stund, slik at dere kan hengi dere til faste og bønn. Og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende. 6 Men jeg sier dette som en tillatelse, ikke som et påbud. 7 For jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, én på denne måten og en annen annerledes). Sosial kontakt med andre er helt vesentlig. Ekte lykke kan ikke oppnås i isolasjon, Vi må lære å le, ta vare på de gode stundene, og nyte et sunt samvær. Å overdrive er risikabelt. Overdrivelser eller understimulering i alle ting svekker hjernen, kroppen, samvittigheten og evnen til å elske og respektere hverandre. Ikke la mangel på måtehold ødelegge ekteskapet ditt.

13. Respekter hverandres personlige rettigheter og privatliv.

1 Kor 13,4-7 Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. 5 Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. 7 Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

Rom 12,10 Vær elskverdige og kjærlige mot hverandre i broderkjærlighet, vær fremst i dette å vise de andre ære!

Svar: Enhver ektemake har en Gudgitt rett til å ha et visst personlig privatliv uten å behøve å forklare dette. Ikke prøv å snike i hverandres lommebøker eller vesker, personlige brev, eller andre private eiendeler, uten tillatelse. Retten til privatliv og ro når en er opptatt må respekteres. Din ektemake har endog rett til å begå feil, og er berettiget til en “fridag” uten å bli utsatt for et tredjegradsforhør. Ektefeller eier ikke hverandre, og skal aldri forsøke å tvinge hverandre til å endre personlighet. Bare Gud kan utføre slike forandringer, og vi skal alle personlig stå til ansvar for Ham i en slik sak (Rom 14,12 Framfor Gud skal da enhver av oss avlegge regnskap for seg selv.) Fullkommen fortrolighet og tillit til hverandre—ikke noe kontrollfriking på hverandre—er absolutt nødvendig for en harmonisk lykke. Bruk mindre tid på å kontrollere din ektemake og mer tid til å tilfredsstille ham eller henne. Dette gjør underverker.

14. Vær ren, ærbar, ryddig og pliktoppfyllende.

1 Tim 2,9 På samme måte vil jeg også at kvinnene smykker seg med sømmelig klesdrakt, med anstendighet og måtehold, ikke med flettet hår eller gull eller perler eller kostbare klær,

Ordsp 31,13 Hun sørger for ull og lin, og med flid arbeider hun med sine hender.

Ordsp 31,15 Hun står opp mens det ennå er natt, og sørger for mat til sitt husfolk og fordeler arbeid til sine tjenestepiker.

Ordsp 31,27 Hun våker over de veiene hennes husfolk går, og brød som er vunnet i latskap, spiser hun ikke.

Jes 52,11 Bryt opp! Bryt opp! Dra ut derfra, ikke rør noe urent! Dra ut fra den, rens dere, dere som bærer Herrens redskaper.

1 Kor 14,40 Alt må skje på en sømmelig måte og med orden.

1 Tim 5,8 Men den som ikke sørger for sine egne, og særlig dem som er i hans eget hus, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Hebr 6,12 så dere ikke blir sløve, men er etterfølgere av dem som arver løftene ved tro og tålmodighet.

Svar: Latskap, rot, møkk og forsømmelser er djevelens våpen for å ødelegge respekten og kjærligheten for hverandre, og derved bryte ned ekteskapet deres. En pen, enkel og ren klesdrakt som er kledelig, er nødvendig for både ektemann og kone. Måltidene skal være sunne, tiltalende og servert i tide. Hjemmet skal være rent og ordentlig, fordi dette bringer harmoni, ro og tilfredshet til alle. En lat og udugelig ektemann som ikke underholder sin familie, er en forbannelse for familien, og en fornærmelse mot Gud. Slurv i noen av disse tilsynelatende små detaljene ødelegger tusenvis av hjem.

15. Bestem deg for å snakke mykt og vennlig.

Ordsp 15,1 Et mildt svar vender harmen bort, men et sårende ord vekker vrede.

Fork 9,9 Nyt livet med den hustruen du elsker, alle dagene av ditt tomme liv, som Han har gitt deg under solen, ja alle dine tomme dager. For det er din del i livet og i det strevet du har under solen.

1 Kor 13,11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, og jeg forstod som et barn og tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.

Svar: Pålegg deg selv å snakke mykt og vennlig til din ektemake. Å møte angrep med taushet, kan ofte være den beste måten å roe ned gemyttene på. Avgjørelser tatt når en er sint, trøtt eller motløs er upålitelige uansett, så det er best å roe seg ned og la sinnet kjølne. Og når du så snakker, så la det alltid være ømt og kjærlig. Harde ord, fylt med harme, vil knuse din ektemakes ønske om å være imøtekommende.

16. Vær fornuftig vedrørende økonomien.

1 Kor 13,4-5 Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. 5 Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt.

2 Kor 9,7 Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

Svar: Alle eiendeler og inntekter i et ekteskap burde være “vårt,” ikke “dine” og “mine.” Hustruer som ikke jobber utenfor hjemmet bør regelmessig få penger til husholdningsvarer, klær og andre budsjetterte ting. Dette skal gis av et glad hjerte, og ikke motstrebende under protest. Både hustruen og ektemannen bør begge ha en liten jevnstor sum (hvis mulig) som de kan bruke som de ønsker, uten å måtte stå til rette for den andre. En gnien ektemann vil ofte føre til at konen blir en provosert sløser, på samme måte som at en uøkonomisk ektemann ofte fører til en gjerrig kone. Å vise tillit til din partners administrasjonsferdigheter vil normalt sett gjøre ham eller henne mer strukturert.

17. Diskuter ting og rådslå sammen.

1 Kor 13,4-5 Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. 5 Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt.

Ordsp 15,32 Den som ringeakter rettledning, forakter sin egen sjel. Men den som hører på irettesettelse, vinner forstand.

Ordsp 26,12 Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er mer håp for en dåre enn for ham.

Svar: Få ting vil styrke ekteskapet deres mer en å rådslå sammen vedrørende alle viktige beslutninger. Skifte jobb, kjøpe et hjem, en bil, en båt, møbler, klær (i hvert fall de store tingene), og alle andre ting som krever penger, involverer både ektemann og kone, og begges meninger skal tas i betraktning. Å diskutere tingene gjennom vil forhindre mange tabber som ellers kunne ført til et havarert ekteskap.

Hvis det etter lange diskusjoner og oppriktig bønn fortsatt er uenighet, så skal hustruen slutte seg til mannens avgjørelse. Skriften er klar på dette. Ef 5,22-24 Dere hustruer, underordne dere deres egne menn, som under Herren. 23 For mannen er kvinnens hode, slik også Kristus er menighetens hode. Og Han er Frelser for legemet. 24 Slik menigheten underordner seg Kristus, slik skal derfor hustruene underordne seg sine egne menn i alle ting.

Guds Ord om ekteskap, skilsmisse og gjengifte

(Norsk Bibel 1988)

Bibelen sier i Ordspråkene 22:6: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.»

Skriftsteder om ekteskap, skilsmisse og gjengifte kommer sjelden frem i forkynnelsen i våre dager. For noen tiår siden var skilsmisse sjeldent i menigheten. Nå er det et stort ras av skilsmisser og behovet for å ta disse bibelordene frem i forkynnelsen burde derfor være stor. Men hvorfor forkynnes det så og si ikke og hva skjer med dem som ikke får høre Guds ord og lære om at ekteskapet er til døden skiller oss? Istedenfor har de nok av eksempler å se til av ekteskap som ender i skilsmisse. Når kristne ledere, som mange mennesker ser opp til, skiller seg, er dette sterke, negative eksempler.

1.Kor 6,9: «Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn,….skal arve Guds rike.»

1.Tess 4,2-5: «Dere kjenner jo de påbud vi gav dere ved Herren Jesus. For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud.»

Ekteskapet, et bilde på Kristus og menigheten: Ef 5,31-32: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten.»

Diabolos er djevelens navn på gresk, og betyr: den som splitter! Han hater det Gud har skapt. Kjærlige, trofaste ekteskap og familier som splittes, fører MYE sorg og fortvilelse med seg! Verden skulle se på oss kristne og si: «Se hvor de elsker hverandre!» Våre ekteskap skulle være et synlig bilde av kjærligheten mellom Jesus Kristus og hans brud, menigheten.

Du skal ikke bryte ekteskapet! Matt 19,4-6: «Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.» Mark 10,9: «Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille. «

Gjengifte

Bibelen taler også klart om gjengifte. Luk 16,18: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.»

Rom 7,2-3 «For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.»

Mark 10,11- 12: «Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham igjen om dette. Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor.»

Paulus skriver like klart i 1.Kor 7,10-11: «Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, Skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.» Vi merker oss at Paulus viser til et ord fra Herren. Det oppgis bare to muligheter for den fraskilte hustru: Å bli værende ugift eller forlike seg med mannen.

Teorien om den uskyldige part bygger på Matt 19, 9, der Jesus sier: » Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.»

Ut fra dette mener man å ha dekning for at en mann som er skilt fra sin hustru fordi hun har drevet hor, kan gifte seg igjen. Men en slik tolkning bryter med de parallelle bibelvers som er sitert ovenfor. Sann bibeltolkning har alltid hatt som ledestjerne at de klare ord må belyse de mindre klare, og i dette tilfelle er det flere klare bibelvers som går imot gjengifte.

Lite bibelkunnskap, lite undervisning om tema og feil veiledning har gjort at mange dessverre har havnet i vanskelige situasjoner, langt borte fra Guds veier og vilje. Men hos Jesus er det tilgivelse og oppreisning for den som vender om og bekjenner sin synd! Jesaja 1,18: » Kom la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, og om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. » Jesus sa til kvinnen som var grepet i hor: » Gå bort og synd ikke mer!» Hun kunne altså ikke fortsette som før, å leve i synd (drive hor), men måtte omvende seg. Slik må også vi omvende oss for å få tilgivelse av Gud (Apgj.3,19). Vi kan ikke leve i synd som kristne, det er stor forskjell på å leve i synd og falle i synd.

Hebr 13,4: «La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.»

Utarbeidet av stiftelsen TO SKO (www.tosko.no)

Konsekvensene er ikke borte

Om du dreper verdens mektigste mann på lørdag og blir en kristen på søndag, må du fortsatt sone på mandag. Våre gjerninger har konsekvenser. Også for kristne.

Avisen Dagen skrev 19. november om at utroskap er like utbredt blant kristne som ikke-kristne. I samme avis ble et ektepar intervjuet om at forholdet hadde blitt gjenopprettet. Det er ikke bare utroskap og skilsmisse som er like utbredt blant kristne som ikke-kristne, men også gjengifte. Kristne ledere i Norge tør nærmest ikke ta ordet gjengifte i sin munn. Langt mindre tør de ha en mening om temaet eller forkynne ekteskapets ubrytelighet. Det kan være av frykt for å virke «gammelmodige» eller av frykt for å miste medlemmer. Derfor prøver kristne ledere å sette grensen ved at skilsmissen skjedde før vedkommende ble en kristen, andre hevder at det bare er «å kjøre på» uansett, for å sitere en kristen leders SMS til en separert mann jeg kjenner. Synet som disse predikantene forfekter er dermed at en persons handlinger ikke får konsekvenser.

Jeg hører ofte folk som hevder man er lovisk om man nekter folk gjengifte. Men i Titus 2:11-12 forteller Bibelen at det er nåden som skal opptukte oss til å fornekte ugudelighet og verdslige gjerninger. Ikke loven, men nåden, altså. Et ærbart liv har altså ingen ting med loven å gjøre. Det har med nåden å gjøre at man fornekter ugudelighet og verdslige gjerninger.

La meg ta meg selv som eksempel: Jeg hadde sex med en kvinne før jeg ble kristen. Da jeg ble en kristen, ett års tid etter, så tilgav Gud meg alle mine synder. Men konsekvensene av dette en-natts-forholdet ble at en gutt kom til verden, og selv om jeg er blitt en kristen og fått mine synder tilgitt, må jeg fortsatt betale barnebidrag frem til gutten er myndig. Mine gjerninger får konsekvenser selv om mine synder ble tilgitt. Det samme er tilfellet for en person som tar livet av verdens mektigste mann på lørdag, men som så blir en kristen på søndag. Han må likevel betale for sine synder på mandag.

Bibelen sier at man er bundet til sin første ektefelle så lenge man begge er i live. Punktum. Om man gifter seg med en annen men s den første er i live, skal man kalles en horkvinne/horkar, selv om man har giftet seg med en annen. Dette står i Rom 7:1-3 (Bibelen Guds Ord). Her ser vi at det er den første ektefellens død som gjør at man skifter sivilstand, ikke skilsmissen, heller ikke ens nye ekteskapsinngåelse. Det man gjør får konsekvenser. Disse konsekvensene følger en helt til døden. Har du inngått et gyldig ekteskap, er du bundet til vedkommende så lenge begge er i live.

Om man ble skilt før man ble en kristen, så er man akkurat like bundet til sin første ektefelle som om man skulle være en kristen. Mark 10:29-30 forteller at en person som til og med forlater sin ektefelle for Herrens skyld og evangeliets skyld, ikke har rett til å få seg en ny ektefelle (KJV, NKJV, Bibelen Guds Ord osv.) Det står faktisk at han skal kunne få hundre fold tilbake av alt han mister, men ikke ny ektefelle. Hvorfor? Jo, fordi man er bundet til sin første så lenge begge er i live. Dette gjør at en ikke-kristen har muligheten til «å kjøre på» med ny ektefelle, selv om man har blitt en kristen i mellomtiden. Han er altså like bundet til sin første ektefelle som en kristen.

La oss se på et bibelsk eksempel på at våre handlinger på at våre handlinger får konsekvenser. Kong David gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han hadde sex med Batseba, Urias hustru. Da han fant ut at hun hadde blitt gravid, sendte han mannen hennes i døden og tok henne til hustru. David ba Gud om tilgivelse og fikk det umiddelbart. Men han måtte betale en fryktelig pris; Hans og Batsebas førstefødte barn døde syv dager etter fødselen. (2. Sam. 11 / 12)

Man får tilgivelse for sine synder når man ber Gud om det. Men konsekvensene av ens handlinger må man leve med. Man må fortsatt betale for sine handlinger, i forhold til ens ektefelle, personer man har såret eller forbrytelser man har gjort.

For noen får ikke handlingene fysiske konsekvenser, men for andre gjør de det. Det er ikke slik at all synd er like syndig. Det er forskjell på synd, ifølge Bibelen. Vanlig synd er på ett nivå, men å leve i hor er eget nivå av synd. I tillegg beskriver Bibelen en synd som det ikke finnes tilgivelse for; det å spotte Den Hellige Ånd. (Mark 3:28-29 og 1. Kor 6:18). I tillegg til dette sier Bibelen at folk som lever i hor og folk som er ekteskapsbrytere ikke skal arve Guds rike. Med andre ord kan ens gjentatte ulydige handlinger, for eksempel å leve i hor, holde en utenfor himmelen. (1. Kor 6:9-10 og Gal 5:19-21)

Kristne som lever som gjengifte eller horkarer (samboere eller har sex uten å være gift) har befaling fra Gud om å omvende seg. Om de ikke gjør dette, så må de ikke inneha tillitsverv. Dette må tilbake i den kristne forkynnelse og oppfølgingen av dette må være gjennomgående. Ikke fordi vi skal gjøre oss til dommer over dem, for Bibelens ord er klart, men fordi vi bryr oss om deres evige frelse. Gud sier at vi skal arbeide på vår frelse med frykt og beven, for vår livsstil på jorden har konsekvenser. Dette må den kristne kirke være seg bevisst, for den er Kristi legeme på jord. Og i en kristens liv er omvendelse fra døde gjerninger en viktig grunnpilar. Derfor må forkynnelsen om konsekvenser tilbake i den norske kristenheten.

 

Øyvind Kleiveland         Avisen Dagen 4.des 2012

Jesu ord om skilsmisse og gjengifte

Denne artikkelen ble utgitt som kronikk i Dagen 5. 6. og 7. september 1994, og er av Arne Rudvin, den gang (senere pensjonert) biskop i Karachi bispedømme i Church of Pakistan.

del1

I senere år er jeg blitt overbevist om at skilsmisse og gjengifte nå er det største problemet i både vestlige kirkesamfunn og hele den vestlige sivilisasjon. Ikke bare dreier det seg om oppløsning og ødeleggelse av familien, som spesielt går ut over barna, men det har også åpnet for skriftfornektende praksis på andre viktige områder. Når man først åpner for å bortforklare Bibelens meget klare anvisninger om skilsmisse og gjengifte, blir det mye enklere å bortforklare eller omtolke andre ting. Man kan kanskje si at reformatorenes aksept av den katolske humanisten Erasmus’ syn på gjengifte var en tidsinnstilt bombe som lå skjult gjennom århundrene, for så å eksplodere i vår tid. En rett forståelse av dette spørsmålet forutsetter ikke bare en uhildet gjennomgang av skriftmaterialet med et sideblikk på oldkirkens praksis, men også et oppgjør med synet som de fleste reformatorene, også Luther, overtok.

Gjennom mine 30 år som misjonær i Pakistan har jeg så å si sittet på sidelinjen og sett denne bomben eksplodere i Vesten. Den seksuelle revolusjon, feminismen og filosofien om alle menneskers rett til å realisere seg selv, har — sammen med reformatorenes aksept av gjengifte for den uskyldige part — ført til at skilsmissestatistikken har gått, jeg hadde nær sagt til himmels. I Amerika og England er det i dag 50 skilsmisser pr. 100 ekteskapsinngåelser. Om situasjonen ikke er like ille i Norden, må det være på grunn av det høye antallet samboerskap, som er enda mer ustabile enn dagens ekteskap.

Et liv uten pappa

Dette går aller mest ut over barna. I dag fødes flertallet av norske barn utenfor ekteskap. I Nord-Norge hørte jeg om en pike som kom hjem etter sin første skoledag og fortalte at “i vår klasse er det bare jeg og én jente til som har en pappa.” Hva betyr dette for barnas oppvekst, og for deres liv som voksne? Vi har i mange år blitt fôret med massiv propaganda om at en lykkelig skilsmisse ikke er skadelig, at barna kommer fort over det, osv. Først i senere år har enkelte begynt å protestere mot glansbildet. Om verden består i 20-30 år til, ser man kanskje tilbake med skrekk og avsky på vår egen tid, som tillot så mye menneskelig ødeleggelse i frihetens og selvrealiseringens navn.

Vern om ekteskap

Rent sosialpsykologisk er det ingen tvil om at forbudet mot gjengifte var og er det eneste effektive vern mot ødeleggelse av ekteskap. Uten dette forbudet åpnes slusene for skilsmisser. Alle ekteskap møter problemer, og med gjengifte som en forlokkende mulighet skal det mye til å ta vanskelighetene alvorlig og prøve å løse dem — eller tåle dem. Det er langt lettere å la problemene vokse seg over hodet, konstatere at “vi passet ikke sammen” og ta ut skilsmisse med håp om en ny og bedre start. Gresset er som kjent alltid grønnere på den andre siden av gjerdet. Derimot: Hvis det eneste alternativet til fortsatt ekteskap er livslang seksuell avholdenhet og et liv uten parforhold eller kjernefamilie, er motivasjonen til å redde ekteskapet langt sterkere. Med et forbud mot gjengifte ville noen likevel skille seg, men langt flere ville fortsette i sitt ekteskap – noen i et ulykkelig ekteskap, riktignok, men mange ville arbeide seg gjennom problemene. Bare dette burde være nok til at verdslige styresmakter begrenset muligheten for gjengifte. I tillegg har vi som kristne mennesker og kristne kirkesamfunn en annen og enda viktigere grunn, nemlig Jesu eget, meget klare forbud mot gjengifte.

Klart forbud

Forbudet mot gjengifte var klart for oldkirken. Det var, og er, klart for den katolske kirke. Det er også klart fra en rent språklig synsvinkel, hvis man leser den greske teksten uten teologiske baktanker. Det er bare to grupper det ikke er klart for — teologer som mener å vite at Skriftens egentlige mening er en annen enn det teksten sier, og protestanter som er flasket opp med en tradisjon om å akseptere gjengifte av hensyn til den uskyldige part, en tradisjon som har sin rot i humanismen. Forresten er det i senere år kommet en ny vri: Man sier at ingen av partene i en skilsmisse er 100 prosent uskyldige. Men i stedet for å trekke den eneste riktige konsekvensen av det, nemlig å forby gjengifte, benytter de fleste dette som et påskudd til å tillate gjengifte for begge parter.

Humanistisk protest

I Vesten var det humanisten Erasmus som først lanserte fortolkningen at den uskyldige part hadde rett til å gifte seg igjen. En åpenbar bak grunn for nytolkningen er den samme reaksjonen som disiplenes protest mot Jesu lære, at den er altfor vanskelig og umenneskelig: “Da er det bedre å ikke gifte seg” (Matt. 19.10). Hvordan kan Jesus dømme den uskyldige part (og andre) til å leve resten av livet uten sex? I datidens kultur var nok forresten å måtte avstå fra familie og barn enda hardere enn seksuell avholdenhet.

Jesu svar

Jesus svarer at noen må gjøre seg selv uskikket til ekteskap — være gjeldinger, evnukker, for å vinne Guds rike. Det vil si de må avstå fra gjengifte etter skilsmisse, som Jesus sier er utroskap, for å kunne komme inn i Guds rike i denne verden og i den kommende. I Matt. 19.12 sier Jesus sier dette om mannen, og i 1. Kor 7.10b-11 sier Paulus nøyaktig det samme om kvinnen, som et bud han har fra Herren: “En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten leve ugift eller forsone seg med sin mann.”

Fiktiv begrunnelse

Hvorfor overtok de fleste reformatorene Erasmus’ fortolkning? Og hvorfor brøt Luther og lutheranerne med Konkordiebokens prinsipp at de bare gikk tilbake til kirkens opprinnelige lære, og at alt skulle belegges med henvisning til de tidlige kirkefedrene? Til reformatorenes ære må det sies at de tok spørsmålet meget alvorlig. Det var overhodet ikke snakk om gjengifte for andre enn de som uskyldig var blitt offer for utroskap. Utroskap tok de så alvorlig at de mente myndighetene burde innføre dødsstraff for det, som i Moseloven. Dermed konstruerte man en juridisk fiksjon som “begrunnelse” for Erasmus’ utleggelse: Selv om myndighetene ikke henrettet den skyldige slik de burde, kunne kirken likevel anse vedkommende som død og dermed tillate den andre part å gifte seg igjen. (Og hva med den skyldige part? Et sted sier Luther omtrent følgene: “La dem gifte seg, så de ikke behøver å være i helvete både her og i den kommende verden.”) Luther antyder også at en annen grunn kunne være romerkirken holdning: Forbudet mot gjengifte var suspekt fordi paven gikk inn for det.

Ulike tradisjoner

Selv om lutheranerne godtok Erasmus’ nye utleggelse, gjorde ikke anglikaner det. Min egen kirke, Church of Pakistan, har fulgt den anglikanske tradisjonen, og i kirkens statutter står det at enhver som gifter seg igjen så lenge den første ektefellen lever, skal være under kirketukt. Denne regelen har holdt inntil nylig, da vestlig innflytelse fikk fotfeste også hos oss. I de siste to årene har jeg derfor vært nødt til å arbeide med dette skriftmaterialet på nytt. I Norge har vi sett få eksempler på at noen har holdt fast ved oldkirkens syn, men det kan nevnes at Hallesby, som opprinnelig fulgte Erasmus og Luther, i sin etikkbok fra 1951 var kommet tilbake til oldkirkens lære: at separasjon i noen tilfeller kan være nødvendig, men at gjengifte ikke under noen omstendigheter er tillatt.

Hovedspørsmålet

Hva skal så den gjøre som er separert eller skilt?

Bibelens svar er like klart som det er smertelig: Leve uten ekteskap (og uten sex) eller forsone seg med sin ektefelle.

Dette svaret er kanskje spesielt smertelig i vår tid, hvor de fleste er programmert til å tro at et vellykket samliv og dertil hørende seksualliv er det største gode vi kan oppnå i livet. Det er grunn til å minne hverandre om at Jesus konsekvent krever av oss at vi setter ham foran alle livets andre goder. Han er selv skatten i himmelen. Fellesskap med ham er den dyreste perlen. Som han krevde av den rike unge mannen, at han skulle selge alt, og som han krevde av Abraham, at han skulle ofre Isak: Han krever at absolutt alt skal være underordnet forholdet til ham. Som også Luther uttrykte det: “Og tok de enn vårt liv, gods, ære, barn og viv…”

Smertefullt svar

Hva så med en som er skilt og allerede har giftet seg igjen? Det er et enda vanskeligere spørsmål. Svaret kan umulig være annet enn at han eller hun må gjøre bot. Det vil si å komme seg ut av og vekk fra situasjonen, å ikke fortsette å leve i forholdet. Å gjøre bot,metanoia, betyr å gjøre helomvending. Enkelte teologer aksepterer at Jesus forbyr gjengifte, men forsøker å finne andre løsninger. I likhet med Erasmus er de motivert av hensynet til ektefellene: Man kan da ikke være så hard at man sier de må gå fra hverandre? Noen forsøker å si at begge ekteskapene er gyldige, og anser forholdet som polygami, altså flerkoneri (evt. “flermanneri.”) Men det er mildest talt problematisk å kalle gjengifte for flerkoneri når Jesus selv uten omsvøp kaller det utroskap.

Hensyn til barna

En annen motforestilling er hensynet til barna. Det er et legitimt anliggende, kanskje enda viktigere enn vi i dag er klar over. Allerede nå begynner vi å se hvor skadelig brutte hjem er for barna, og kan bli en-da tydeligere i fremtiden. I et hjem hvor en eller begge foreldrene er fraskilt og deretter har barn sammen, kan løsningen være å fortsette å bo sammen — fortsette å dele bord, men ikke seng, leve sammen som bror og søster.

Tilgivelse?

I vår tid møter vi ikke sjelden spørsmålet: “Kom ikke Jesus for å sone våre synder, er det ikke tilgivelse?” Med andre ord — kan man ikke få tilgivelse for å ha begått gjengifte? Svaret er at man ikke “begår” gjengifte. Å gifte seg igjen er ikke en engangshendelse som bryter, dvs. annullerer det første ekteskapet. Jesus sier klart at den som gifter seg igjen, lever i konstant utroskap mot sin første ektefelle. På gresk er det grammatikalsk helt tydelig — det skal vi se nærmere på i del 2.

Omvendelse

Tilgivelse forutsetter omvendelse. Evangeliet er budskapet om syndenes tilgivelse, men det begynner med kallet til omvendelse. Kallet til å gjøre bot, vende seg vekk fra synden, er det samme hos både Johannes Døperen, Jesus, Peter og Paulus. Den som med vitende og vilje fortsetter å leve i et syndig forhold, får ikke tilgivelse. Det er forskjell på å falle i synd og leve i synd. Utroskap får større konsekvenser enn “mindre” synder som skattesnyteri og annet tyveri, men i begge tilfeller er betingelsen å vende seg bort fra synden. Stjeler du, må du slutte med det. Lever du i et forhold som Jesus kaller utroskap, må du slutte med det. Forskjellen er at å vende seg bort fra tyveri er relativt enkelt, mens å vende seg bort fra et samliv nødvendigvis er langt vanskeligere.

Et hellig folk

Evangeliet om tilgivelse for synd er også budskapet om befrielse fra synd. (Joh. 8.34-36). Evangeliets hensikt — ja, selve hensikten ved Jesu komme og hele hans gjerning — er å skape et hellig folk som adlyder Hans bud lever til Guds ære (Ef. 1.4, 1 Peter 1.15-16 og 2.9). Men for den som ikke vil omvende seg, vende seg bort fra synden, gjør Jesus situasjonen helt klar i avslutningen av Bergprekenen (Matt. 7.2123): “Bort fra meg, dere som gjør urett!”

Står det skrevet?

Dette krever dokumentasjon. Er Jesu forbud så klart? Er forbudet absolutt? Hva med unntaket for “hor”? De spørsmålene kommer jeg tilbake til i del 2 og 3.

del2

Når vi ser på hva Jesus sier om skilsmisse og gjengifte, kan vi ikke begrense oss til å se på ham som frelser. I et så hardt og vanskelig spørsmål kan det være fristende å “kaste seg på nåden” og se bort fra “loven,” men vi må være klar over at vår frelser også er vår skaper, herre og dommer. Hele Skriften er hans ord. Også Herren (JAHVEH) i Det gamle testamente er den treenige Gud — både Far, Sønn og Hellige Ånd, og i Malaki 2.16 sier han: “Jeg hater skilsmisse.” Men Jesu klareste og hardeste ord om skilsmisse og gjengifte har vi fra hans egen munn, referert i evangeliene. Akkurat som det også er Jesus selv som taler klarest og hardest om fortapelsen. Vi kan ha vanskelig for å forstå at det er vår kjærlige, nådige frelser som taler så hardt, men både liv og salighet avhenger av at vi holder oss til det han sier, ikke det vi skulle ønske han hadde sagt.Som lutheranere har vi en tendens til å skille mellom lov og evangelium, mellom Guds bud og Guds gode budskap på en måte som ikke alltid gjør fyldest for alle Jesu ord.

La meg bare nevne at i Johannesevangeliet gjentar Jesus fem-seks ganger: “Den som elsker meg holder mine bud. Den som ikke holder mine bud elsker meg ikke.” (Joh. 14.15-24, 15.10+14). Hovedtema i Johannesevangeliet — helt fra prologen: “…og Ordet var Gud,” osv. — er Jesu guddom, med høydepunkt i Thomas’ bekjennelse: “Min Herre og min Gud!” Og konklusjonen finner vi i Joh. 21.15-19: “Peter, elsker du meg mer en du elsker disse?” Det er Jesus selv vi skal elske “av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand.” Hvordan? Ved å holde hans bud. Hvordan holder vi hans bud? Det er den Hellige Ånds gjerning i oss — en hellighet vifår, på samme måte som troen er en Guds gave. En hellighet som er den Hellige Ånds frukt, ikke vår prestasjon. Men like lite som vi kan holde hans bud på egen hånd, kan vi vende oss bort fra dem og si at vi verken kan, skal eller vil holde dem. Gjør vi det, elsker vi ham ikke.

Hva er godt?

Det er også en tilsynelatende motsetning mellom at Gud er god, og Jesu kompromissløse ord om skilsmisse og gjengifte. Men uansett hvor harde hans ord kan virke i en vanskelig situasjon, sett med våre øyne, må vi huske på at ikke bare er hans tanker høyere enn våre, men han har skapt oss. Han kjenner sin skapning. Han skapte oss mann og kvinne. Han vet hva vi er skapt til å være, og hva som dypest sett er godt for oss. Selv om å følge hans bud i en gitt situasjon kan, i våre øyne, se ut som en tragedie. Og han vet hva som er skadelig og ødeleggende for oss, også det som i dagens vestlige kultur måtte oppfattes som godt.

Imot samtiden

Også i sin egen samtid sto Jesus i opposisjon til den alminnelige aksepterte etikk og praksis. Hans bud om skilsmisse og gjengifte var stikk i strid med det som var akseptert jødisk lære og forståelse av Moseloven og Det gamle testamente. (Det sier oss også noe om at Jesus og Paulus på andre områder, f. eks. kvinnelige prester, ikkevar bundet eller influert av samtidens tankegang.) Jesus talte i en tid som på mange måter var (nesten) like korrupt som den vestlige verden i dag, og hans ord om skilsmisse og gjengifte møtte sterke reaksjoner, selv blant hans nærmeste. Det er ikke annet å vente enn at de møter tilsvarende sterke reaksjoner i dag — også innen kirken.

Grunnlaget

I Matteus 19.6 og Markus 10.9 sier Jesus: “Det som Gud har sammenføyd skal mennesker ikke skille!” Han refererer til sin egen skaperordning — ikke til noe kristent eller kristelig vielsesrituale: Dette gjelder alle mennesker, kristne eller ikke. For alle mennesker og i alle kulturer er det tre ting som konstituerer et gyldig ekteskap: ekteskapsløftet, offentliggjørelsen og fullbyrdelsen. Et ekteskap mellom ikke-kristne, eller før man blir kristen, er like bindende som mellom kristne.

6 uttalelser

Hovedbudskapet om “det Gud har sammenføyd” gjentas, begrunnes og utdypes i seks bud / uttalelser (pluss 2 dubletter) om skilsmisse og gjengifte i Det nye testamente. Jeg skal gjengi alle seks, og forsøke å få frem meningen i den greske teksten så nøye som mulig. Oversettelsen blir noe klosset, fordi de norske ordene vi vanligvis oversetter med ikke fullt ut tilsvarer meningen i de greske (og hebraiske). Bl.a. bruker jeg ordet utroskap og unngår med vilje ordet “ekteskapsbrudd” siden man på norsk (eller tysk) kunne legge inn i et slikt uttrykk at ekteskapet derved skulle opphøre, bli brutt. En slik betydning finnes ikke i det greske ordet moixeia moixeuwna’af på hebraisk, slik det brukes av Jesus.

I. Markus 10.11: “Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår (driver på med) utroskap mot henne.” (Dette er sagt ved samme anledning som Matteus 19.9, men er en selvstendig uttalelse). Samt Lukas 16.18: “Enhver (alle) som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en med en annen begår (driver på med) utroskap.” (Dette er ikke sagt ved samme anledning som Markus 10.11.)

II. Markus 10.12: “Hvis hun (en hustru) skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun (driver hun på med) utroskap.”

III. Matteus 5.32b: “Den som gifter seg med en fraskilt kvinne begår (driver på med) utroskap.” og Lukas 16.18b: “Den som gifter seg med en kvinne som har blitt skilt fra sin mann begår (driver på med) utroskap.”

IV. Matteus 5.32: “Enhver (alle) som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn en “hor” (porneia, hva nå dette ordet betyr), han forårsaker at hun begår utroskap.”

V. 1. Kor. 7.10: “En kvinne skal ikke skille (separere) seg fra sin mann. Men hvis hun skiller (separerer) seg skal hun leve ugift, eller forlike seg med sin mann.” Her er det Jesus som taler gjennom Paulus, og Paulus selv legger sterkest mulig tyngde i sine ord ved å understreke at det er “ikke fra meg selv, men fra Herren.”

VI. 1. Kor. 7.11: “En mann skal ikke skille seg fra sin hustru.”

Presensformen

“Driver på med utroskap” (eller “er i en tilstand av utroskap”) er tilnærmelsesvis den mest korrekte oversettelse av presensformen moixatai eller moixeuei. Presens (nåtid) på gresk beskriver som oftest en fortsatt eller pågående handling, eller en tilstand. Auristformen derimot beskriver ofte handlingen som en punktuell handling uavhengig av tid. (På norsk er vi som oftest tvunget til også å markere tid.) I visse spesialtilfeller kan også gresk nåtid beskrive en handling som punktuell. Dette gjelder særlig historisk nåtid, og et par andre spesialtilfeller — særlig gjelder det verb som i sin rotmening er punktuelle — men det finnes ingenting som tyder på at dette er mulig i våre tekster. Sammenlign Matteus 5.28, hvor auristformen brukes, med Matt. 5.32c, Matt. 19.9, Markus 10.11+12 og Lukas 16.18, hvor nåtidsformene brukes.

Absolutt forbud

I Markus og Lukas og i 1. Kor. 7. 10-11 er forbudet mot skilsmisse og gjengifte absolutt. Det er ikke antydning til noe unntak for den som ofte kalles den uskyldige part. Dette er klart i de tekstene som ovenfor er gjengitt under punkt I, II, V og VI. Men hva med Matteusevangeliet? La os først se på Matteus 5.32: “Enhver (alle) som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, (porneia, hva enn dette ordet betyr), han forårsaker at hun begår utroskap, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne begår utroskap.”

Også uskyldige

Den første delen av vers 32 kan like gjerne oversettes: “Den som skiller seg fra sin hustru som ikke har begått porneia, han forårsaker at hun begår utroskap.” Unntaket “av noen annen grunn en porneia” gjelder her klart kun at mannen ikke forårsaker at hustruen begår utroskap. Setningen sier éntydig at en uskyldig fraskilt kvinne begår utroskap (hvis hun gifter seg igjen). Dette bekreftes like klart i neste setning i vers 32: “Den som gifter seg med en fraskilt kvinne begår utroskap.” At mange (også reformatorene) har lest Matteus 5.32 til å bety at den uskyldige part i en skilsmisse er fri til å gifte seg igjen, er en innleggelse og ikke en utleggelse av teksten. Uansett hvordan man fortolker Matt. 19.9, sier Matt. 5.32 klart at en kvinne som blir kastet ut ved skilsmisse, blir drevet til utroskap (underforstått: hvis hun er nødt til å gifte seg igjen.) Og det står like klart at den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver på med utroskap.

Oldkirkens forståelse

Hva sier Jesus i Matteus 19.9? Gir Matteus 19.9 mannen rett til å gifte seg igjen, hvis han er den uskyldige part i en skilsmisse, hvis hustruen har begått porneia? Det finnes en rekke tolkningsforsøk som det vil ta for lang tid til å gjennomgå i detalj. Men la oss slå fast at oldkirken ikke forsto at dette verset ga den uskyldige part rett til å gifte seg igjen. Den kirkelige tradisjon og praksis i de første århundrene er helt klar. Vi kunne nevne flere av de kjente i oldkirken, men særlig interessant er Hermas. Hermas ser det som en absolutt plikt for mannen å tilgi og ta tilbake en hustru som har vært utro. Hvis ikke, pådrar han seg en stor synd, og hvis han gifter seg igjen begår han utroskap, sier Hermas. Hermas gir her den riktige og i oldkirken aksepterte utleggelse av Matteus 19.9. Og siden har romerkirken aldri forlatt oldkirkens og de apostolske fedres tradisjon og fortolkning — at et rett inngått ekteskap er uoppløselig.

Ett eneste ord

Hva sier da Matteus 19.9? Som nevnt er det en rekke fortolkninger, men hovedspørsmålet er alltid hva ordet porneia betyr. Faktisk hviler hele argumentasjonen for at gjengifte kan aksepteres for den uskyldige part, på dette ene ordet, som vi ikke har noe ord for på norsk. På norsk har vi bare ett ord, “hor,” som dekker to eller flere former for seksuell umoral. Både i den gamle oversettelsen og i 1988-utgaven oversettes både moixeia og porneia i Matteus 19.9 med “hor.” I 1978-oversettelsen benyttes “ekteskapsbrudd” og “hor.” Problemet er at moixeia og porneia har forskjellige betydninger, og at ingen av dem har betydningen som det norske (og tyske) “ekteskapsbrudd” kan gi assosiasjoner til — at ekteskapet brytes, ikke finnes mer. Hva er da den mest sannsynlige mening av ordet porneia? Det skal vi se nærmere på i del 3.

del3

Hva innebærer ordet “porneia,” som på norsk er oversatt “hor”? Hadde det ikke vært for dette ene ordet, dvs. én bestemt tolkning av dette ordet, så hadde hele kirken i hele sin historie holdt fast ved forbudet mot gjengifte. Uten den ene spesielle oversettelsen av dette ordet, finnes det overhodet ikke noe grunnlag for å si at gjengifte kan godtas. Derfor må vi se nøye på dette ordet — på den spesielle tolkningen, men enda mer på hva som er den mest sannsynlige betydningen av ordet “porneia.” Oversettelsen “utroskap” som reformatorene overtok fra den katolske humanisten Erasmus, forsvares først og fremst med teorien om at porneia er et generisk ord, et “sekkeord” som skulle dekke alle former for seksuell umoral. Teorien er imidlertid tvilsom. Selv om det ikke sjelden hevdes i overfladiske kommentarverk, kan det ikke påvises at porneia blir brukt generisk. Kanskje kan det forsvares å si det så forsiktig som i Nidas leksikon: “Porneia kan være mer generisk enn moixeia.” Det kan heller ikke påvises at zenut /porneia blir brukt direkte med betydningen utroskap i Det gamle eller Det nye testamente. Kun indirekte, i spesielle tilfeller, innebærer det –  mplisitt — utroskap. På hebraisk kan det også brukes med en spesiell preposisjon for å uttrykke utroskap.

Forskjellige ord

Mens vi på norsk har bare ett ord, “hor,” som dekker to eller flere former for seksuell umoral, har både hebraisk og gresk — som engelsk — forskjellige ord. Hvis Jesus her mente utroskap, hvorfor brukte han da ikke det vanlige ordet for ekteskapelig utroskap, na’af, eller bagad, det generiske ordet for å være troløs eller utro?

Prostitusjon, incest

Moixeia na’af adultery (på henholdsvis gresk, hebraisk og engelsk) betyr utroskap. Det er mulig at porneia i Det nye testamente brukes om seksuelt samkvem mellom ugifte — altså ikke utroskap — men porneia og det tilsvarende zanah på hebraisk, med avledede former, blir som oftest brukt om prostitusjon. Når det i Det gamle testamente blir brukt om at Israel dyrker andre guder og vender seg vekk fra JAHVEH, så er det brukt som en metafor. Det sies uttrykkelig at Israel oppfører seg som en prostituert. (Men en uvanlig prostituert, som betaler sine kunder i stedet for å ta betaling fra dem — se Esekiel 16.30-35). I Det nye testamente og i apokryfene brukes porneia også en eller to ganger om incest eller ulovlige ekteskap. Hvis den betydningen legges til grunn i evangeliene, ville sammenhengen da kunne referere seg til Herodes og Herodias. Noen katolske bibeloversettelser bruker denne betydningen, og den kan nok forsvares, men det er en sjelden betydning av ordet.

Reformatorenes forsvar

Som jeg allerede har nevnt, forsvarte reformatorene Erasmus’ fortolkning med å henvise til Det gamle testamentes påbud om dødsstraff for ekteskapelig utroskap. Luther skriver i kommentaren til Bergprekenen at en utro ektemann burde drepes, men når myndighetene ikke gjør sin plikt og tar livet av en ekteskapsbryter så er han likevel i Guds øyne å regne for død, og den uskyldige part er derfor å regne for enke eller enkemann, som altså kan gifte seg igjen. Men denne teorien kolliderer jo ganske sterkt med hva Jesus selv sa til kvinnen som ble grepet i hor (Joh 8.3-11), og dessuten med nåtidsformen på gresk. Du kan ikke drive på med utroskap hvis du er død.

Tysk er ikke gresk

En moderne utgave av den Erasmuske løsning sier i stedet at ekteskapet er brutt, dvs. oppløst, ved utroskap og at den uskyldige part derfor er fri til å gifte seg igjen. Det er mulig at det germanske ordet “ekteskapsbrudd” har ledet tanken i denne retningen. Men også denne utgaven av Erasmus’ tolkning utelukkes av Matteus 5.32, og av nåtidsformen “driver på med” utroskap.

Jødisk sammenheng

Hva er da den mest sannsynlige betydningen av ordet porneia? Mange bibelfortolkere hevder — sannsynligvis med rette — at Matteusevangeliet var spesielt rettet til jøder og jødekristne. I det hele tatt bør vel alle Jesu utsagn i Det nye testamente oftere leses i nøye sammenheng med Det gamle testamente (se bl.a. Dodd: “According to Scripture”). Hvis vi leser Matteusevangeliet i sin gammeltestamentlige og jødiske sammenheng, er det overveiende sannsynlig at 19.9 dreier seg om et spesielt tema i 5. Mosebok.

“En usømmelig ting”

Vi må også lese Matteus 19.9 i sin nærmeste sammenheng: 19.3-12. Fariseernes spørsmål til Jesus i vers 3: “Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru for enhver saks skyld?” referer seg til 5. Mosebok 24.1, hvor det står: “Hvis en mann tar seg en hustru og går inn til henne og hun tekkes ham ikke fordi han (da) finner i henne en usedelig / usømmelig ting og han da skriver henne et skilsmissebrev, etc…” Det var på den tiden en løpende debatt om hvordan “en usømmelig ting” skulle eller kunne fortolkes. Rabbiene Hillel og Shammai var uenige: Kan det bety enhver ting som ektemannen ikke liker, eller kreves det en virkelig alvorlig forseelse som skilsmissegrunn?

Hillel eller Shammai?

Fariseernes spørsmål gjaldt hvilket standpunkt, Hillels eller Shammais, Jesus ville si seg enig i. Til alles, også disiplenes, store forskrekkelse var Jesus ikke enig med noen av dem, men framholdt en langt strengere fortolkning. For å forstå hva denne fortolkningen var, og hvor Jesus fant belegg for den i Skriften, altså i Det gamle testamente, må vi lese 5. Mosebok 24.1-4 i sammenheng med den parash (avdeling / avsnitt) det hører sammen med: 21.10-25.19, hvor et hovedtema er ekteskapsinngåelse med komplikasjoner.

Jomfru eller ikke?

I 24.1-4 dreier det seg om hva en mann kan gjøre hvis han har giftet seg med en jomfru, og han har betalt eller forpliktet seg til å betale 200 dirham, som var prisen hvis bruden var jomfru. Hvis det på bryllupsnatten viste seg at hun ikke var det, og han derfor skilte seg fra henne, skulle han vite at han aldri kunne få henne tilbake hvis hun giftet seg med en annen, verken som enke eller igjen skilt. Det samme problemet behandles fra en annen synsvinkel i 22.13-21, hvor det ender med rettssak og dens følger. I gammeltestamentlig tid kunne rettssaken resultere i dødsstraff for kvinnen. (En parallell til 24.1 har vi i Matt. 1.19 hvor Josef, som var en rettferdig mann, ville skille seg fra Maria i stillhet da han hørte at hun var med barn.)

Bryllup på onsdag

At dette var et virkelig aktuelt problem i jødedommen på Jesu tid, ser vi i Mishnah (den jødiske autoritative utlegning av Moseloven) hvor saken behandles på flere steder. Her er det fastlagt at et bryllup med en jomfru skal holdes på en onsdag. Hvorfor? Fordi den lokale domstolen satt til doms på torsdag, og dit kunne brudgommen bringe sin anklage hvis bruden viste seg å ikke være en jomfru (traktaten Ketuboth 1.1). I andre stammekulturer, (f. eks. Balutchistammene i Pakistan) ser vi også at det betyr mye at en kvinne blir gift som jomfru. Kvinnene roser seg av at ble gift som jomfruer og skryter av at de kan fremlegge bevis for det.

Familiens bedrag

I Mishnah sies det også at hvis piken ikke var jomfru på den tiden da forlovelsen fant sted og ekteskapskontrakten — der det ble hevdet at hun var jomfru — ble skrevet, da kunne både forlovelsen og ekteskapet annulleres uten skilsmissebrev og uten at brudeprisen ble betalt. (Ketuboth 7.7-8 og 1.6). Prinsippet var at hvis forlovelsen og ekteskapet var bygget på bedrag eller svindel fra pikens families side, så var de ikke rettskraftige og kunne annulleres.

Sjokkerte disipler

På denne bakgrunnen blir det overveiende sannsynlig at Jesus med porneia nettopp mener det som i 5. Mosebok er et éntydig juridisk uttrykk for at bruden ikke er jomfru — og at de sjokkerte disiplene umiddelbart forsto at det var det han mente. For hvis Jesus skulle mene det som Erasmus påsto han mente, ville han rett og slett ha sagt seg enig med Shammai, at utroskap var skilsmissegrunn. Og da ville det ikke vært noen som helst grunn for disiplene å reagere slik de gjorde.

Motforestillinger

Enkelte teologer, f.eks. Heth og Wenham (“Jesus and Divorce”, side 176) forkaster atporneia betyr seksuelt samkvem med andre før ekteskap eller forlovelse, fordi de ikke finner ordet brukt med denne betydningen. Men de har oversett at det er akkurat dette ordet som brukes i 5. Mosebok 22.21, hvor det står at piken har bedrevet prostitusjon,zenot porneia i, eller “mot,” sin fars hus.

Sannsynlig betydning

Konklusjonen må være at hvis vi leser Matteus 19.9 i sin sammenheng, både i Matteusevangeliet, med disiplenes reaksjon, og med 5. Mosebok 21.10-25.19 — spesielt 22.21, hvor porneia er et juridisk uttrykk med en klar betydning — så har vi her en forståelse av Matteus 19.9 som fra både semantisk, historisk og gammeltestamentlig synsvinkel er meget sannsynlig, og som ikke strider mot Jesu ord hos Markus, Lukas, Paulus eller Matt. 5.32. Og da gir Matt. 19.9 ikke noen tillatelse for den uskyldige part i en skilsmisse i et gyldig ekteskap til å gifte seg igjen.

Ugyldig ekteskap

Matteus 19.9 dreier seg da om annullering av et ekteskap som var bygget på bedrag og derfor ikke gyldig. Annullering av ekteskap som — av forskjellige grunner — ikke er gyldige, har alltid vært kjent i kirkeretten, og har ikke vært regnet som skilsmisse. En slik annullering har derfor ikke vært til hinder for å kunne gifte seg igjen.

Uoppløselig ekteskap

I Matteus 19.9 gir dermed Jesus sin autoritative utleggelse av “en usømmelig ting” i 5. Mos. 24.1. Han sier at skilsmisse eller annullering av et ekteskap kun er tillatt hvor selve ekteskapet var bygget på et falskt grunnlag og derfor ikke gyldig. Derimot er et gyldig inngått ekteskap uoppløselig, og å skille seg og gifte seg igjen etter et gyldig inngått ekteskap er å drive på med utroskap mot den første ektefellen (selv om begge parter gjør det samme.) Dette har den kristne kirke hevdet fra sin begynnelse.

Erasmus’ kjetteri

Erasmus’ fortolkning av Matt. 19.9 må derfor anses som en ny lære, dvs. et kjetteri, uten grunnlag i Skriften eller apostolisk tradisjon — et kjetteri som oppsto for å tilfredsstille et menneskelig behov i tiden. Et behov det fortsatt tilfredsstiller i dag, mer enn noen gang før.

Videre debatt

Det kan sies mye mer, både dypere og bredere, om dette alvorlige spørsmålet. Og for hver teolog som forsvarer det bibelske totalforbudet mot gjengifte, finnes det i Norge kanskje ti som forfekter det motsatte. Det må nødvendigvis bli debatt om dette, en debatt jeg gjerne bidrar til. Men jeg vil be om at motforestillinger tar utgangspunkt i grunnteksten. Å bedrive eksegese ut fra oversettelser er i beste fall bortkastet tid. Dessuten må vi alle granske egne motiver: Er vårt anliggende å utlegge Skriften, eller å forsvare etablerte tradisjoner og oppfatninger? Den som — bevisst eller ubevisst — driver eksegese for å forsvare en tradisjon, i hvert fall i et så alvorlig spørsmål, står i fare for å bli rammet av Jesu harde advarsel i Markus 9:42.

Copyright © 2004 Stiftelsen M28.

Kopiering og internettpublisering er tillatt, forutsatt at artikkelen er uendret og med kildehenvisning.

kilde: http://www.nehemja.net

Proaktiv – ikke reaktiv ekteskapsundervisning v/Øyvind Kleiveland

Publisert 26. mars – 125 visninger Innlegg Verdidebatt.no

Jeg tror at KUN hvis ekteskapet sees på som en livslang pakt som kun brytes gjennom den  nes død, vil antallet skilsmisser blant kristne gå ned. Ellers vil ALLTID kjødelige kristne finne en brekkstang til å leve ut sine kjødelige lyster.

Jeg leser på nettet om Geir og Linn Byberg, som mener at kristne står i fare for å få like stor grad av samboerskap, skilsmisser og utroskap blant aktive menighetsmedlemmer som i resten av samfunnet. De utfordrer kristne menigheter til å motvirke denne utviklingen gjennom åpne og ærlige fellesskap. Det står respekt av parets erfaring. De har holdt familieundervisning i menigheter gjennom de siste ti årene, og de var tidligere ledere for Familiefokus i Ungdom i Oppdrag.

I intervjuet fremhever de viktige prinsipper for å få familier på «rett kjøl», gjennom å skape et klima som gjør at folk snakker sant om livet, skape større bevissthet omkring temaet, ha livsnære grupper og større ærlighet/åpenhet.

Du kan lese hele intervjuet her: http://alturl.com/jfuhn

Dette er bra, men det er like fullt noe jeg etterlyser i forbindelse med ekteskapet stilling i menigheter i Norge.

PROAKTIV

Jeg tror at om ikke ALLE norske menigheter får seg en oppvekker i forhold til synet på ekteskapets ubrytelighet, så vil denne utviklingen bare fortsette og fortsette.

Om ikke menigheter fra hele landet får opp øynene for bibelens befaling om at et ektepar som ikke har vært gift tidligere, blir gift, så er de bundet til hverandre så lenge de begge er i live (Rom.7.1-3), selv om de blir skilt, så vil det ikke bli en endring i det hele tatt.

Om en person er helt overbevist om at dersom ekteskapet oppløses, så er det ett valg som gjelder; enten å leve resten av livet som ugift, eller å forlike seg med sin ektefelle, så vil antallet skilsmisser gå kraftig ned.

Hvor mange gifte personer finner det mer koselig å bo på «et rom og kjøkken» med evt. felles barn annenhver uke eller en gang hver 14. dag, enn å prøve å finne en måte å leve sammen med sin ektefelle i noen år til?

Jeg tror tallet er lavt.

Å undervise i menigheter over hele dette landet om at Guds ord HAR IKKE ENDRET seg på dette punktet, tror jeg er den ENESTE måten å få endringene til å komme frem i Norske kristne menigheter, og dermed også i hver enkelt kristen.

KJØDELIG KRISTENDOM

Mange kristne lever fortsatt etter halve verset i Rom.81, og vet ikke en gang at det finnes mer. De tror at bibelen sier at det ikke finnes fordømmelse for kristne, men de kunne ikke vært lenger fra sannheten.

Se forskjellen på oversettelsene fra Rom. 8:1:

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Dette står i 1988-oversettelsen,

1930-oversettelsen og en rekke moderne oversettelser.

Men se hva Luthers oversettelse av 1545, King James oversettelsen, Young’s Literal Translation og en rekke andre bibeloversettelser sier:

«Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus,* de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.»

Noen håndskrifter har utelatt andre delen av verset, men dette var inkludert i norske bibler frem til tidlig på 1900-tallet.

Bibelselskapet følger en teksttradisjon som ikke har med desse ordene i vers 1, der lesemåten i De forente Bibelselskapers tredje utgave og Nestle-aalands 25. – 27. utgave ikke inkluderer disse ordene.

BIelforlagets oversettelse av 1997 har dem med.

Men de samme ordene kommer tilbake i Rom. 8:5, og meningen er derfor ikke til å misforstå: De kristne som lever et liv i kjødelige lyster, er det fordømmelse for.

KJØDETS GJERNINGER – ÅNDENS FRUKT

Bibelen sier at kjødet og Ånden står hverandre i mot. Og det er kun gjennom å vandre i Ånden at man ikke kommer til å fullføre kjødets lyst (gjøre kjødelige gjerninger). Her er det lett å se hvilke gjerninger som kan beskrives som kødelige, i forhold til et ekteskapelig samliv. (Uthevinger er mine.)

Gal 5,19-23 Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike. (Bibelforlaget, 1997)

KONKLUSJON: En person som ser etter muligheter for å leve livet sitt ifølge Guds befalinger, vil vise frukt som er god og i tråd med beskrivelsen av Åndens frukt. Det sister ordet der er EGKRATEIA, som kort og greit betyr «å holde seg i tømme seksuelt». Med andre ord: Ikke ha sex med noen annen enn den personen man er bundet til for livet (første gang for begge parter).

Andre som ikke lever etter dette, er kanskje i Kristus Jesus, men det er fordømmelse for dem, siden de lever etter kjødets gjerninger. Og dem er det fordømmelse for.

(I dette innlegget snakker jeg kun om dette som har å gjøre med ekteskapelig samliv/sex. Det andre kan vi ta en annen gang.)

HVA BETYR ORD?

Til avslutning vil jeg gjerne linke til en av de sterkeste musikkvideoene jeg har sett i det siste: Chris Medina, som har blitt et fenomen etter å ha deltatt på American Idol, og fortalte historien sin om forloveden som fikk hjerneskade etter en kollisjon. Han røk ut av konkurransen, men forlovedens historie har gjort at folk har engasjert seg. Det kan du også gjøre når sangen kommer på norske ITUnes. Om du vil, så kjøp den, så vil familien få litt av inntekten. Sangen heter «What are Words» og forteller en hel del om akkurat dette jeg skriver om: Trofasthet livet ut, selv om livets utfordringer kommer en rett i fleisen.

http://alturl.com/f686j

Her er linken til Chris sin audition under American Idol: http://alturl.com/bf32s

Post Navigation